Reisebrev fra Øst-Afrika

Hei alle sammen. Jeg har vært så heldig å få reise i Øst-Afrika i en måned. Her kommer mitt reisebrev.

Tekst: Katrine Ryen Hanssen

Jeg går nå på Folkehøgskolen Sørlandet som ligger i et lite tettsted, Birkeland, tre mil fra Kristiansand. På denne skolen har de mange ulike linjer, og jeg går på Globalt fokus hvor vi fokuserer mye på Afrika, fred og psykologi. Jeg har derfor vært så heldig å få reise til Øst-Afrika og besøkt tre land, Rwanda, Uganda og Kenya. Dette er en tur jeg aldri kommer til å glemme. Bli med på reisen gjennom dette reisebrevet.

Onsdag 15. januar startet vi reisen fra skolen på Birkeland klokka 04.00. Vi ble kjørt ned til Kjevik flyplass og tok fly derifra til Amsterdam. Videre skulle vi ta fly fra Amsterdam til Nairobi i Kenya, en flytur på ni timer. Da var det deilig at vi fikk gratis oppgradering på flyet.

Vi landet omsider i Nairobi, men vi skulle videre til Kigali i Rwanda, så det ble enda et fly. Vi var fremme ved huset vi skulle bo i Kigali ca. klokka to på natten, totalt 22 timer med reise.

Nairobi i Kenya. Foto: Katrine Ryen Hanssen

Første dagen i Rwanda var vi på marked. Det var overveldende og mye å oppleve på første dag. Folk vil gjerne at du skal komme til deres bod, og de er masete og ivrige.

Til lunsj spiste vi injera som er veldig typisk afrikansk. Men hovedmålet vårt i Rwanda var ikke å besøke marked, men å besøke tidsvitner og ulike museer etter folkemordet i 1994. Hutuer mente at tutsier var en mindre verdt folkegruppe og skulle derfor drepes. I løpet av 100 dager ble en million mennesker drept, de fleste var tutsier.

Tidsvitner fra folkemordet i Rwanda. Foto: Eiliv Sørhus

Her danset vi med tidsvitner fra folkemordet i Rwanda. Foto: Eiliv Sørhus

I en liten landsby møtte vi tidsvitner etter folkemordet. Det var både overlevende og mordere. Vi fikk høre historiene deres og hvordan de har klart å forsone seg med hverandre, og i dag er de faktisk bestevenner med hverandre.

Vi var også på museum. Det var veldig sterkt å oppleve og rart å tenke på alt det fæle som hadde skjedd. Det er veldig beundringsverdig at de har klart å tilgi hverandre og er blitt så gode venner.

Sang og dans på KASA-barnehjemmet i Uganda. Foto: Eiliv Sørhus

KASA familien. Foto: Privat

Barna var veldig glad i å låne telefonen vår for å ta bilder. Dette er meg, ei fra klassen min og to av barna på KASA. Foto: Privat

Vi hadde fire dager i Rwanda, og etterpå dro vi videre med bil over grensa til Uganda. Der besøkte vi Kabale hvor vi var på et barnehjem. Barnehjemmet heter KASA og drives av to søstre, Kedrace og Shallon.

Dette barnehjemmet tar inn barn som har bodd på gata, har voldelige foreldre, rusproblemer i familien og lignende. Disse barna har det mye bedre på KASA enn hjemme, enten om “hjemme” er på gata eller hos voldelige foreldre. Vi var ti dager i Uganda, og vi hadde alle dagene på barnehjemmet bortsett fra tre dager hvor vi var ved Lake Bunyoni for å slappe av.

Solnedgang ved Lake Bunyoni. Foto: Privat

Barna på KASA-barnehjemmet var glade for at vi kom på besøk. Foto: Eiliv Sørhus

Barnehjemmet var fylt av latter og glede dagen lang. Vi ble slitne, men ungenes humør ga oss energi. Vi lekte, danset, sang, klappet klappelek, spilte fotball og volleyball. Å se barna være så glade over ting som vi ser på som en selvfølge er rørende. Det får meg til å tenke over hvor godt og enkelt vi har det hjemme i Norge.

Dette er Kibera-slummen, som er den største slummen i Nairobi. Foto: Eiliv Sørhus

Slik ser det ut i store deler av slummen. Foto: Eiliv Sørhus

Dette bildet viser også slummen. Her bor og lever barn og voksne. Foto: Katrine Ryen Hanssen

Etter alt det vi hadde opplevd, hadde vi fortsatt to uker igjen. De ble tilbrakt i Kenya. Der var vi på museum, safari og marked.

Vi besøkte også Mathare-slummen og Kibera-slummen. Å besøke disse to slummene, ga perspektiver på livet og verden. Jeg er imponert over at de som bor der likevel klarer å smile og være glade for det de har.

Videre besøkte vi et sjiraffsenter hvor vi kunne mate sjiraffene, og et elefantbarnehjem som tar inn elefantbabyer fra nasjonalparkene. Dette er dyr som er blitt etterlatt av moren, og så blir de tatt vare på på elefantbarnehjemmet og trent opp til å slippes ut igjen.

I Nairobi var vi på et sjiraffsenter hvor vi kunne mate sjiraffene. Foto: Katrine Ryen Hanssen

Vi var innom en apepark i Nairobi hvor vi kunne mate dyrene. Denne apen måtte finne mat både til seg selv og en liten baby. Foto: Katrine Ryen Hanssen

Da vi var på safari, var vi i Tsavo nasjonalpark. Vi så mange forskjellige dyr, og det var veldig kult å se elefantene, bøfflene og sjiraffene i virkeligheten og ikke bare på tv.

De siste dagene våre i Kenya ble tilbrakt på kysten på ei øy som heter Lamu. Der var det seilbåtturer, bading og avslapping før den lange turen tilbake til Norge. Dette er bare litt av alt jeg har opplevd, men det tar lang tid å nevne alle detaljene.

Sjiraffen synes godt med den høye halsen. Foto: Katrine Ryen Hanssen

Safaribilen vi kjørte rundt i. Foto: Eiliv Sørhus

Vi så veldig mange elefanter på safari, noe som var veldig kult. Foto: Katrine Ryen Hanssen

Safari i Tsavo. Her kjørte vi etter en elefant. Foto: Katrine Ryen Hanssen

Er dere nysgjerrige, er det bare å ta kontakt. Dette er minner og opplevelser jeg kommer til å ta med meg resten av livet, og jeg er veldig glad for at jeg har valgt å gå på folkehøgskole som har gitt meg denne muligheten. Anbefaler alle å dra til Afrika, og å gå på folkehøgskole, og da spesielt Folkehøgskolen Sørlandet.