Oppvokst på gård i Djupsjølia, med melkekyr, hester, katt, hund, høns, ender og gjess. Dyrekjær, men hestene har alltid hatt hovedrollen i livet.

Glad i å være ute på tur året rundt, enten på ski eller til fots, og drar gjerne på fisketur. Ingen fluefisker, men legger garn, drar oter og fisker med mark og dupp. Uhelbredelig forelsket i Vigelen og Femundsmarka.

Hjemmekjær som jeg er, bestemte jeg tidlig at jeg ikke skulle flytte lenger fra Djupsjølia enn at jeg kunne se Vigelen. Det løftet har jeg holdt, for nå er jeg gift med brekkingen som jeg ble avstandsforelsket i som fjortenåring.

Gift med Mats Ove, og sammen har vi to barn. Jobber som lærer, er student, og holder stadig på med oppussing hjemme eller på hytta. Når jeg en gang i blant sitter i ro, strikker jeg gjerne eller leser krim som gjør meg mørkeredd et halvt års tid.

Telefon: 476 52 785

Født i 1955 på Selbustrand.
Jeg er oppvokst på gård med melkekyr og deltok i gårdsarbeidet. Det var ikke bestandig at jeg var så motivert, men nå har jeg mange gode minner fra både fjøsstell, høyonn og skuronn. I «potetferien» ble vi ungene innleid til potetplukking på gårdene rundt omkring.

Min sønn Tomas og jeg flyttet til Brekken i 1984.
I mange år så sa jeg at jeg var fra Selbu når det var snakk om hvor en kom fra, men for mellom fem og ti år siden så hørte jeg meg selv si at jeg kommer fra Brekken! Det tyder på at jeg er akklimatisert – no e je brekking!
Håkon og jeg ble et par i 1995, og Ane Lusie kom til verden i 1998.
Vi er så heldige at Tomas med familie også bor i Brekken - bare fem minutter unna.
Ane Lusie er under utdanning og tar en bachelor i arktisk friluftsliv ved UIT i Alta.

Jeg er glad i å lese, og med årene har jeg fått stadig større interesse for lokalhistorie – hvordan var det, hvordan kunne det skje, “å ja, er det sånn det henger sammen!”
Annar Gjelten sa det sånn: “Uten fortid – inga framtid”

- Strikker gjerne litt om kveldene hvis det ikke er andre gjøremål.
- Glad i å være ute da det gir påfyll både psykisk og fysisk, og jeg trives veldig godt på hytta i Hyllingsdalen.
Fra 1. november ble jeg pensjonist etter 44 år i arbeidslivet. Jeg har jobbet som servitør, kokk, landpostbud, regnskapsfører, og til slutt 30 år i Røros kommune - i teknisk virksomhet og i servicetorget.

Og så rakte jeg opp handa da det ble snakk om å opprette ei nettside for Brekken og bygdene rundt, - pulsen vil slå enda sterkere i grendene med samarbeid og dugnad!

Telefon: 948 38 260

Jeg er 19 år, har vokst opp i Brekken og bor i Brekken.
På fritiden liker jeg å være ute i den fine naturen rundt Brekken og ta bilder.
Det beste med å bo i Brekken er samholdet mellom menneskene.
Her har man blant annet muligheter for å ta på seg skiene og gå på skitur.
Ellers på fritiden liker jeg å bake, både kaker og gjærbakst.

Telefon: 468 99 139

Jeg er født i by, oppvokst på bygda, studerte og tilbrakte tidlige voksenår i flere storbyer, nå er jeg tilbake på bygda. Jeg kom til Røros før jeg hadde fylt ett år, og bodde på Røros til jeg ble 18.

Spontanitet, flaks, et åpent sinn, godt humør og foreldre som har heiet på meg uansett, har ført meg dit jeg havnet når jeg gjorde det. Den spontane avgjørelsen som har påvirket livet mitt mest var nok å dra på et intervju til en skole i London. Av ca. 900 søkere, var vi 11 som fikk skoleplass. Etter tre år i London, med en BA Hons i kofferten, reiste jeg hjem til Norge. jeg jobbet på Drammens teater i flere år, frilans, og som selger av lysutstyr.

Drømmejobben ble lysdesigner ved Riksteatret.

Etter flere år på turné, rundt. 220 reisedøgn i året, var jeg og levra mi sliten... Jeg sa på turnebussen: «Nei, nå er jeg klar for å møte en bonde som driver økologisk. Vi skal få barn, leve på økologisk mat, luft og kjærlighet...»

Omtrent et år etter den uttalelsen møtte jeg Arnt Haugen...

Nå har vi vært gift i ti år, har to barn sammen, og jeg er bonusmor til hans to barn fra tidligere. Vi har fjøs med kjøttfe og ammekyr, ikke økologisk, men masse frisk luft og kjærligheten er der fortsatt.

Jeg er bonde og driver Øyeblikket foto, en fin og variert blanding.

Hver morgen når jeg står med kaffekoppen og ser ut vinduet mot Vigelpiken, tenker jeg takknemlig: «Tenk at jeg bor her...»

Telefon: 928 04 232

Med en forkjærlighet for fotografi og historiefortelling var det ikke vanskelig å velge hva jeg ville vie mitt liv til. Jeg kan gi bort det meste jeg som eier, men jeg gir aldri i livet fra meg pennene mine. Dokumentarfoto og film er en lidenskap, antikviteter en annen.

Jeg vokste opp i ei lita bygd i Härjedalen, ikke ulik Brekken der jeg bor i dag med min store kjærlighet. Vi hadde lett lenge etter en sted med høyt oppunder taket og godt med rom for kreativitet. Det stedet fant vi i den gamle skolebygningen fra 1938. Den er basen for vårt filmselskap Fakta Film AS.

Jeg har fått realisert mange drømmer, men har fortsatt igjen noen, for eksempel et steinhus på Sicilia og tid til å lese alle bøkene som jeg har samlet opp igjennom åra. Jeg har bodd mange steder i mitt liv, og jeg er overbevist om at de beste historiene finnes like utenfor døra di. Den ledestjernen lever jeg etter hver dag.

Jag har arbeidet i både avis og radio i både Norge og Sverige. Jeg har skrevet en trilogi, hatt fotoutstillinger både nasjonalt og internasjonalt, og som redaktør over avisa Grenseposten fikk jeg god kjennskap til grensetraktenes folk. Fotoprosjektet «Gubbkalendern Härjedalingar» hører til favorittene. Også i det prosjektet var fokus å løfte bygda og menneskene som bor der. Da jeg fikk spørsmål om å designe en nettbasert plattform for Brekken og bygdene rundt, og ta på meg redaktøransvaret, var det ikke vanskelig å si ja.

Telefon: 920 86 080