Brekkebygd-Brekken

Det sies at kjært barn har mange navn. I de riktig gamle dager sa man og skrev Brækkebygden, selv om poststedet het Brekkebygd. Til daglig bruker man bare Brekken. Bygda mellom Røros og riksgrensa til Sverige ligger nøyaktig 700 m.o.h. målt på kirketrappa. Og her befinner man seg på historisk grunn.

Tekst: Roald Møller
Bilde: Ukjent

Brekken gamle kommune med sine 435 stemmeberettige innbyggere (ved valget i 2019) – strakk seg fra Evavollen på nordsiden av Aursund og videre til Kojedalen i Djupsjølia.  I tillegg til de 435 som var registrert i manntallet, må vi plusse på de som er under 18 år, og det gir en total i overkant av 500 mennesker som tilhører Brekken valgkrets. Men selve kommunesenteret var i det store Herredshuset i Brekken. Her holdt ordfører og kommuneledelsen til fram til sammenslåingen til storkommunen Røros i 1964. Per Strickert var den siste ordføreren i gamle Brekken kommune, og han ble også den første ordføreren i storkommunen Røros. Siden den gang har brekkingene fått greie på mye historikk om bygda.

Under ny-dyrkning på 1970-årene, kom det for dagen gjenstander som forteller at det har bodd folk her både i steinalderen og jernalderen. Likeså ble det funnet en jakt-pil i jorda som ble datert enda lengre tilbake. Alle oldfunna ble levert til Oldsakssamlingen i Trondheim og kan sees der. Man må heller ikke glemme å nevne mønsteret med fangstgraver som finnes rundt om kring i bygda. Noen var dypere en andre. Av forskjellige årsaker er mange av dem gjenfylt i våre dager. For en god del år siden hadde elevene på skolen et prosjektarbeid som de kalte, «Fra fangstmann til fast bosetting», som belyste nettopp dette emnet.

Gårdsfolket på gården Borgos, bedre kjent som Bua. Kjøpmann Chr. Borgos og hans hustru Gjertrud, står sammen med Elen Jørgensdatter og hennes sønn Christen. Foto: Privat/Mats Ove Skott.

Grensevakter i Skottgården, Brekken 1905.  Foto: Iver Olsen/Rørosmuseet

Haugatjønna
Når det er sagt, må man heller ikke glemme Haugatjønna i sentrum av Brekken, som er Nord-Europas rikeste fiskevatn. På det meste ble det tatt opp 1200 fisk på ett notkast og dette fikk bygdafolket nyte godt av.
Siden siste halvdel av 1970-tallet har Hydda og Hyllingen fiskeområde vært eiere av tjønna, og nå er sik-stammen i tjønna byttet ut med røye. Og det er fortsatt eventyrlige fiskefangster der. De fleste er sikkert kjent med at det holdes Fiskefestival i Brekken hver vinter, og den åpnes med isfiskedag med sosialt samvær på Haugatjønna.

Ut over det, er det et aktivt miljø i Brekken både sommer og vinter. Interessen for fotball har stått støtt i bygden.  Storhetstida var da A-laget deltok i gamle 3.divisjon. Brekken idrettslag har også hatt en norgesmester på ski i laget sitt, nemlig John I. Strickert. Han var med på stafettlaget for Nord-Østerdal skikrets i 1940. Ja, Brekken er ei god bygd å bo i med egen barnehage og skole, og så må vi ikke glemme våre to spisesteder – Skottgården og Vauldalen Fjellhotell.