J. J. Valseth med hesten SvartKari. I bakgrunnen Valset skole. Bildet er tatt før badstua ble bygd i 1946.
Historie tilbake til vikingtida
Gamle Valset skolekrets besto av grendene Kojan, Valset, Torpet og Klokkervollen. Her har det ferdes folk i lange, lange tider.
Valset er sannsynligvis et navn fra vikingtida (ca. 790 e.kr til ca. 1066 e.kr.), sammensatt med gammel-norsk ‘vadill’, -vadested, som førsteledd. Her var det trolig bosetting i tidlig kristen tid. (Kilde: Bergstaden.org)
I 1828 ble det gjort et oldfunn av jerngjenstander på Spellvollen. Sommeren 1918 fant en gjetergutt en pilspiss av flint litt vest for Gammelspellvollen på Valset. Denne befinner seg i dag på NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim. Ellers er det dyregraver og andre tegn etter fangstfolk som vises i dag.
Ferdselsveier
Før Mellomriksveien ble bygd (1850-1860), gikk ferdselsveien nord for Vigelen og forbi Brekken over Valset. Sommerveien (stien) gikk til Klokkervolden, og en slags båt eller flåte fraktet folket over sjøen til Storslitta på Valset-sida (mellom Valsetgårdene og Gammelspellvollen). Videre gikk det sti eller vei til Kojan og en til Jensvollen.
Fast bosetting
Den første gården i Kojan, Kojegården, ble anlagt på et sted som heter Romsdølvolden. På 1600-tallet ble det oppfordret til å flytte til Kojan for å skaffe overnatting til ferdasfolk og lasskjørere. Mye av årsaken var nok Feragen Smeltehytta (1662-1692).
Etter hvert ble det 15 gårdsbruk med husdyr i disse grendene med rundt 90 kyr og 15 hester.
Gårdsdrift
På de fleste gårdene var det for lite dyrkajord, og markaslått var et vanlig tilleggsfôr. Det ble solgt kjøtt og smør.
I 1949 kom traktoren til Valset og harvet åkrer for nesten samtlige gårder. Kjøttet ble solgt til private slaktere som hadde egen slakterforretning, de fleste på Røros. Smøret ble levert til Hitterdal Smørlag, og storparten ble sendt til Oslo.
I 1949 kom traktoren til Valset. Dette er den såkalt distriktstraktoren i Brekken til Knut Aas. Bildet er tatt under stolpereisinga da Valset fikk elektrisk strøm i 1953.
Elektrisk lys
21. desember 1953 var et av de største øyeblikkene i kretsens historie. Da ble den elektriske strømmen slått på. «Borta sjøa» fikk strømmen dagen etter. I 1958 ble det påbegynt ny vei til Valset, og den sto ferdig i 1960.
Stor aktivitet
I 1895 ble Valset skole bygd. I 1910 startet lærer Edvard Sommervold mannskor med 15 sangere. Kojan/Valset sanitetsforening, senere Valset sanitetsforening, ble stiftet i 1926, og først på 1950-tallet bygde Valset sanitetsforening badstuebad på Valset og i Kojan.
I 1950 bygde Hitterdal og Feragen I.L. fotballbane på «Mønsterplassen» i Kojan. Og skolen hadde sine siste undervisningstimer skoleåret 1960-1961. Av de lag som har vært i bygda, er det bare «skytterlaget Kojan», som senere ble Kojan ungdomslag, som er igjen.
Kilder: Jon L. Valset og Roald Møller
Valset skole 1959.
Elevene var fra venstre Anders H. Strickert og leif Jostein Solsten. Videre Anne Lise Kojan Holm og Liv Jorun Klokkervold Kurås. Bak fra venstre Paul Ivar Sollie og Helge Solsten. Jon Harald Nordbrekken og Liv Grete Torpet Haugen var ikke tilstede da bilde ble tatt. Lærer Ingrid Haugen fra Trondheim var heller ikke tilstede da dette bildet ble tatt.
Dette fotominnet er fra en skitur i Høghaugan som skoleklassen på Valset hadde omkring 1960. Sittende foran fra venstre Helge Solsten og Jon Harald Nordbrekken. Stående fra venstre Leif Jostein Solsten, Anders H. Strickert, Paul Ivar Solli, Eli Haugen, usikker, Anne Lise Kojan, Liv Jorun Klokkervold (Kurås) og Liv Grete Torpet (Haugen). Foto: Ukjent
