Hesten er spent foran en kombinert snøplog og snøveivals ved Langen i Hitterdalen
Foto: Rørosmuseet

Langs de gamle vinterveiene

Langt tilbake i tid, ble det fartet med hest på vinterveier over elver og vann, og en tur til Røros fra Brekken kunne ta 8-10 timer. Både hestene og folket trengte en pause, og da var Hitterdalen et naturlig stoppested, midt mellom Brekken og Røros.

Vinterveien gikk over Aursunden fra Hagavika til Valset og Kojan. Deretter kjørte de etter sjøen Langen til Langsgårdene. Etter en nødvendig rast fortsatte de tur nedover Stor-Hittersjøen og ned til Kommandantvollen, via Grunnsjøen. Videre gikk vinterveien over Djupsjøen, Stikkkjilen, Massingtjønna og Hittersjøen til Røros. 

Gårdene i Hitterdalen ble ryddet av folket som jobbet på gruvene, og kalles dermed bersrom.
Det ble startet gruvedrift i Rauhåmmåren allerede i 1644, men drifta her ble kortvarig da funnet på Storwartz og Olavsgruva viste seg og være  mye større.

Arbeidsfolket gikk til fots oppover fjellsida til gruva sommerstid, og  med ski på vinteren. Slik fortsatte de år etter år, til nyveien til Storwartz stod klar i 1958. Da fikk de fleste bilskyss oppover, mens Anders Kojedal og Magnus K. Sundt fortsatte til fots fram til 1972. Da ble gruvedrifta flyttet opp til Lergruvbakken på Kongens. I 1977 ble det slutt etter 326 år med gruvedrift i Bergstaden.

Oddvar Sundt og Magnus K. Sundt jobbet etter endt gruvedrift som vaktmestere på Storwartz. Da Olavsgruva i 1978 overtatt av Olavsgruvas venner, var de to med og la til rette for at gruva kunne brukes som visningsgruve. 

Hitterdalen fikk sin første gravplass med klokketårn i 1922. Før det hadde hitterdalingene soka til kirka på Røros, og det var en lang tur, spesielt vinterstid. Etter kommuneinndelinga i 1926 ble det bestemt at hitterdalingene skulle sokne til Brekken, men dit var det jo omtrent like langt. Det er med andre ord ikke vanskelig å forstå ønsket om egen kirke, og den 25. august 1959 ble Hitterdalen kapell vigsla. 

Hitterdalen kapell da det var nybygd i 1959.
Foto: Iver Olsen/Rørosmuseet

Soli deo gloria – Gud Alene Ære.
Foto: Steinar Bendiksvoll/Rørosmuseet

Hitterdalen kapell ble bygget i langlaft etter tegniger av John Tverdahl. Kirkeklokka ble støpt i 1784 av Arndt Hedemarsch i Trondheim. Den var opprinnelig skiftklokke på Kongens gruve, og har innskriften Soli deo gloria – Gud Alene Ære. 

Treskjæreren Olav Bukkvold har skåret ut et relieff som henger i kapellet, og Håkon Borgos lagde døpefonten. Kapellet ble bygd takket være en stor dugnadånd fra Hitterdalingene, som vi skal fortelle mer om ved en senere anledning.

I dag tar turen fra Brekken til Sta´a omtrent 30 minutter med bil, og de gamle strabasene i et hardt liv og lange reiseveier er bare vage minner i ei bok.
Men vi skal ikke la minnene ligge og visne ,for her på denne siden skal vi  prøve å gi dem nytt liv.

Kilde:
På sta´a og uti markom, av Randi Borgos og Amund Spangen.
www.norske-kirker.net