Fossiler ved Røragen

Fossiler ved Røragen

Ved Røragen finnes spor fra den geologiske perioden devon da Norge var en del av et kontinent som lå like sør for ekvator.
Slike spor er forholdsvis sjeldne på det norske fastlandet.

Plantefossilene kan ses som lyse linjer i de sedimentære bergartene.
Foto: Thorleif Thorsen. 

For de som er interesserte i geologi, er antageligvis Røragen-feltet godt kjent. For de fleste andre har nok bergartene som omkranser Røragen en ukjent opprinnelse. Historien strekker seg langt bakover i tid, og vi må helt tilbake til devon for 416-359 millioner år siden for å finne ut hvordan det hele startet. 

I denne perioden var Norge en del av Laurussia, et stort kontinent som lå like sør for ekvator. En stor del av kontinentet besto av den kaledonske fjellkjeden som antas å ha vært på størrelse med Himalaya. Etter hvert begynte fjellkjeden å brytes ned, og mye erosjonsmateriale ble ført vekk. Inne i fjellkjeden ble imidlertid noe materiale samlet i forsenkninger, og disse ble senere omdannet til sedimentære bergarter. Dette kan vi se spor av den dag i dag, flere millioner år senere. 

Røragen devonfelt ligger på begge siden av sjøen,  seks kilometer langt og to kilometer bredt. Devonfeltet består av ulike sedimentære bergarter, som siltstein, sandstein, konglomerater og leirskifer. I leirskiferen kan en være heldig å finne plantefossiler. De vanligste plantene er fra psilophytgruppen, de første landplantene i Norge. Plantene tilhører flere ulike arter, deriblant Lykopodiales.

Vi gjør et hopp framover i historien, til begynnelsen av 1800-tallet. Allerede i 1819-1831, ble devonfeltet omtalt av den svenske kjemikeren og geologen Wilhelm Hisinger. Det var likevel ikke før i 1855 at J.C. Hørby oppdaget at bergartene i devonfeltet skilte seg fra bergartene i området rundt Feragen og Brekken forøvrig. Først i 1913 fant V. M. Goldschmidt og Rolf Falck-Muus plantefossilene, som senere ble tidsbestemt til den geologiske tidsperioden devon. Goldschmidt og Falck-Muus samlet sammen mye materiale, og skrev deretter en større publikasjon om devonfeltet. 

Om du er spesielt interessert i geologi eller ei, innbyr fjellområdene rundt Røragen på flotte turmuligheter. Kanskje  gir det en ekstra dimensjon til turen at berget du tråkker på har en historie som strekker seg mange millioner år bakover, til Laurussia og den kaledonske fjellkjede.