Fäbodkulturen inn på UNESCOs eksklusive liste

Fäbodkulturen i Härjedalen og Jämtland er blitt anerkjent som en del av UNESCOs verdensliste over immateriell kulturarv. 

Tekst og foto: Marit Manfredsdotter

Denne gamle tradisjonen bærer vitnesbyrd om menneskets nære forhold til naturen og de livsviktige håndverkene knyttet til fäbodlivet (seterlivet). Gjennom denne anerkjennelsen hedrer vi en kulturarv som har formet lokalsamfunnene i fjellbygdene i århundrer – en arv som fortsatt lever videre, både i tradisjoner og i menneskene som bevarer dem.

I dag er det kun noen få ildsjeler som driver med setterdrift igjen i Härjedalen. Alf Wagenius på Bruksvallarna tilhører til denne eksklusive skaren. Gjennom UNESCOs anerkjennelse blir hans arbeid en del av verdens kulturarv.

Selve symbolet på bærekraft
Men fäbodkulturen er mer enn bare et kulturminne. Den symboliserer et bærekraftig livsgrunnlag som er tett forbundet med naturen og menneskene som levt i våre bygder generasjon etter generasjon. Hver seter har sin egen historie, og hver sommer bringer mennesker og dyr sammen på en måte som minner oss om vår avhengighet av jordens ressurser, men også om vårt ansvar for å forvalte disse ressursene med respekt.

Unesco definerer immateriell kulturarv som kunnskaper og ferdigheter som samfunnet anser som en del av sitt kulturelle fellesskap. Fäbodkulturen er et slikt levende uttrykk for tradisjoner og praksiser som ikke bare er knyttet til håndverk og landbruk, men også til menneskets forhold til naturen og til fellesskapet. Ved å føre videre gamle håndverk som ostefremstilling og melking, tradisjonelle hantverk, så vel som de unike musikk- og dansetradisjonene knyttet til fäbodlivet, bidrar fäbodkulturen til å bevare et viktig stykke menneskelig historie.

En levende arv for fremtiden
Ved å anerkjenne fäbodkulturen som en del av verdens immaterielle kulturarv, hedrer vi ikke bare en spesifikk tradisjon, men også et tidløst forhold til naturen som fortsatt har mye å lære oss. Det er en påminnelse om at det ikke bare er det fysiske landskapet som trenger å bevares, men også de ideene og praksisene som har vært med på å forme vårt forhold til verden omkring oss. I fäbodkulturen finner vi et uttrykk for både menneskets utholdenhet og skjønnheten i samspill mellom menneske, natur og fellesskap.

Fäbodkulturen i Härjedalen och Jämtland, med sitt utgangspunkt i de svenske fjellene, er mer enn en lokal tradisjon; den er et universelt symbol på menneskets forhold til naturen og fellesskapet. Når vi ser på denne kulturen, ser vi et speilbilde av vår egen tid og våre egne valg – om hvordan vi ønsker å leve i samspill med omgivelsene, og hvordan vi kan videreføre den arv som har blitt overlevert gjennom generasjoner.

Levendegjøre historien
Fäbodkulturen har røtter langt inn i historien. I Jämtlands og Härjedalens fjellbygder ble det tradisjonelt ført sauer og kyr til setrene for å utnytte sommerens rike beiter. Setrene, eller fäbodar, var mer enn bare landbrukssteder; de var møteplasser hvor kvinner og menn jobbet sammen i et tett fellesskap, ofte i isolasjon under sommeren fra resten av samfunnet. Denne praksisen var et uttrykk for tilpasning til et krevende miljø, hvor ressurser som melk, ost og kjøtt ble produsert for å sikre livsgrunnlaget gjennom vinteren.

Anerkjennelsen gir både et håp om at tradisjonene vil leve videre og et verktøy for å beskytte dem mot nåtidens raske utvikling. Samtidig kan den også inspirere til refleksjon over hvordan vi i dagens samfunn kan finne balansen mellom modernitet og tradisjon, mellom teknologiske fremskritt og de gamle visdommene som har formet våre kulturer.