I århundrer har folket i Norrlands fjellområder i Sverige drømt om en paradisisk tilværelse, skriver Härjedalens Fjällmuseum i Funäsdalen på sine nettsider i forbindelse med deres store utstilling «Fjellhager – Det tapte paradis». Og allerede på 1700-tallet ble ideen om å plante hager i fjellområdene en realitet.
I utstillingen undersøker fjellmuseet hvordan ideen om hager i fjellområder slo rot i området på 1700-tallet og hvordan de gikk over til nye ideer om villmark og natur ved århundreskiftet.
Hagen vid Ljusnedals herrgård ble begynt anlagt på 1860-talet. Okänd fotograf, Stiftelsen Jamtlis fotosamling.
Ljusnedals bruk avbildet 1797 av C. M. Robsahm.
Foto: Marit Manfredsdotter
Med industrialisering og turisme kom håpet om den uberørte lysthagen, villmarka.
– I dag virker det som om hagene er helt forlatt til fordel for et naturlandskap som skal fungere som alles lekeplass, skriver museet i utstillingsteksten.
Ry-Märet. Brudfrämma, også kalt brudsäta eller brudkläderska, i traktene av Funäsdalen. I tidligere tider var dette et ærefullt oppdrag som gikk ut på å hjelpe bruden med klærne. Dette fantastiske bildet er inkludert i utstillingen. Ukjent fotograf.
Potethøsting under Hammarberget i Tännäs. Foto: Paul Jonor, Nordisk museum
Den er urgammel, kunnskapen om vekster og urter. Kvann (Angelica archangelica) ble brukt som medisinplante f.eks. mot diaré og hoste. Og blodrota (Sanguinaria canadensis) har siden middelalderen blitt brukt medisinsk mot en rekke plager.
Foto: Marit Manfredsdotter
«Det tapte paradis» er en usedvanlig vakker og tankevekkende utstilling.
Du kan se den på Härjedalens Fjällmuseum i Funäsdalen fram til 7. oktober 2023.
Det finnes mange fine hager i vårt område. Her viser vi en av dem, Oscar Tørres Lindstads kjøkkenhage i Feragen. Her vokser både vikingpotet og quinoa. Ull fra gårdens sauer brukes som ugrasfjernere og for å holde jorda varm.
