Kjerneved i vinduskarmene vitner om godt materialvalg og fagkunnskap.
Foto: Marit Manfredsdotter

Tomta ble gravd ut for hånd og massene kjørt bort med hest og vogn. Huset sto ferdig i 1953. Alt arbeid ble gjort på dugnad. Det sier litt om skikkelige håndverkere, om gode materialvalg og stoltheten til bygdefolket. Nå blir det liv i huset igjen.

Tekst: Guri Punde Moen og Marit Manfredsdotter
Foto: Marit Manfredsdotter

Brekken var egen kommune fra 1926 til den store kommunereformen i 1964 da Brekken ble en del av Røros kommune sammen med Glåmos kommune og Røros landsogn. Det 700 kvadratmeter store huset har siden den gang huset mange aktiviteter.

– Denne bygningen burde vært vernet. Den ble reist på dugnad i en liten, fattig kommune. Ikke mange norske kommuner har et herredshus som dette, sier Jan Lars Haugom der han står på trappa til huset som ikke har vært åpent for publikum på 20 år.

Store planer

Nå har Brekken og omegn grendeutvikling kjøpt huset, og de har store planer om å sette i stand huset. I første etappe skal en leilighet pusses opp. Målet videre er å bygge flere boenheter i løpet av den nærmeste framtida. Men grendeutviklingslaget er åpen for flere forslag til hva det gamle kommunehuset skal inneholde.

Da Brekken kommune ble slått sammen med Røros, sto et stort hus ledig i bygda. Men ikke særlig lenge. Siden den gangen har både barnehage, kommunekasse, framhaldsskole, bibliotek, frisørsalong, legesenter, leiligheter og posthus blitt innhyllet i bygningen.

Postkontoret var i Skottgården før det ble flyttet til kommunehuset, antakelig i den bygninga som Oda Mari Skott Svendsen og familien bor nå. Egil Skott var naturlig nok postbestyrer. I den tida var det samarbeid mellom gårdene som nå ligger i det som heter Grendaveien. Den som gikk til Skottgården og hentet posten, gikk til Knutgården og la all posten på et rundbord som sto inne i stua. Posten ble sortert til kvar gård, og da var det bare å gå til Knutgården, inn i stua og hente posten sin. 

Postbestyrer Egil Skott

Da postkontoret flyttet til kommunehuset, var det fremdeles Egil Skott som var postbestyrer. En gang da Olga Moen hadde ærend til postkontoret, hadde Egil noen lodd til salgs, enten var det fra Norsk Folkehjelp eller LHL. Men Olga hadde ikke penger med seg og skulle til å gå igjen. Men så snudde hun og sa: Je går opp åt´n Olga Feragen å låne fem krona je – lodda kosta fem kroner per stykk.

Det var slik at kommunekasserer Gustav Feragen og kona Olga bodde i kommunehuset. Så det ble étt lodd som hun skrev på til Håkon og Odd Moen. Håkon var fem og Odd åtte år. På dette ene loddet vant de to gutan ei folkevogn! Familien hadde ikke bil fra før, så det lånet på fem kroner, det var gull verdt.

Det arealet som postkontoret flyttet til, var før disponert av kommuneadministrasjonen. Om det var ligningskontor eller kommunekasse der, vet vi ikke med sikkerhet, men vi tror at det var sånn.

Etter ombygging på samvirkelaget i Brekken, ble postkontoret flyttet dit. I det arealet hvor kaféen er i dag.

Etter «posten» i kommunehuset, ble dette rommet brukt til regnskapskontor. Lenger inn, på hjørnet mot aldersboligene og riksveien, hadde Rutt Sofie Haugom frisørsalong. Det var også et kontor som ble disponert av Rørosbygdenes skogeierlag i første etasje.

Sommerkafé

I den delen av kommunehuset som vendte mot Haugatjønna, var det hybler til de som gikk på framhaldsskolen og leilighet til kommunekassereren.
Etter kommunesammenslåinga i 1964, er det usikkert hva dette arealet ble brukt til, men det som er sikkert er at det var legekontor her til først på 1990-tallet. Kommunen solgte huset til Brekken historie- og bygdelag på 1990-tallet.

Historielaget drev sommerkafé i helgene en periode, og her var det også samlet museumsgjenstander av Annar Gjelten. Det fantes en samisk avdeling i kjelleren gjennom historielaget. Kjelleren ble også brukt til barnehage fram til en ny barnehage sto klar i oppvekstsenteret.

Fra andre etasje går det trapp opp til tredje etasje, med en luke i taket som du måtte åpne for å komme inn. Her var det bibliotek en periode. Bibliotekar var Oliver Østby.

I andre etasje var det prestekontor og leilighet til presten Kåre Granøien Rogstad og kontor til Hans Petter Aasen som førte landbruksregnskap.
Herredsstyresalen lå mot vest ut mot aldersboligene. Pensjonistforeninga hadde møter her fram til de fikk renovert det huset som i dag tilhører Brekken pensjonistforening.

Biblioteket

Ved kommunesammenslåingen ble biblioteket flyttet ned til det arealet som framhaldsskolen brukte, og her var det bibliotek fram til det ble slått sammen med skolebiblioteket. Det var etter utbygging av Brekken skole på 1990-tallet.

Mot gården var det klasserom til framhaldsskolen. Her hadde elevene teori. Etter jul i skoleåret var det snekkerskole i kjelleren til guttene. Jentene måtte bruke kjøkkenet i gammelskolen til husstellskole. Våren 1956 fikk de ikke tak i husstell-lærer, så da ble det «sy og vev» isteden. Vevstolene ble oppsatt på kjøkkenet i gammelskola, og syskolen var i andre etasje i kommunehuset med utsikt mot kirka.

Den etterjulsvinteren ble det sydd over 20 konfirmasjonskapper, og de var i bruk til mellom 2014 og 2019. Først da ble det behov for nye konfirmasjonskapper.

Speiderne hadde møtene sine her. Deretter var de en periode i E-verksbygget fram til Ronny Kristiansen kjøpte det. Da kom speiderne tilbake til kommunehuset, leide av kommunen og senere av Lars Berger fram til juni 2021. Leiligheta i andre etasje hadde beboere fram til 2010.

Grendeutviklingslaget har fått penger fra næringsfondet i Rørosbanken, og interiørarkitekt Hege Ødegård har tegnet flere leiligheter i forskjellige størrelser. Innvendig boareal er på vel 500 kvadratmeter fordelt på to etasjer.