Svanhild overleverer stafettpinnen etter 35 år

Svanhild Sommer har jobbet på Brekken skole siden 1987. Da hun begynte i jobben, var det ikke bibliotek på skolen. Folkebiblioteket var plassert i kommunehuset. Men med Svanhild ved roret, skulle det snart bli en endring på det.

Tekst og layout: Marit Manfredsdotter
Foto: Jonas Kokkvoll

– Hvor kommer din interesse for bøker fra?

– Hjemmefra. Min far leste for oss ungene hver eneste dag, helt til jeg var 12-14 år. Han startet vel med Elefanten Elmer og avsluttet med Bjørnsons bondefortellinger og Kristin Lavransdatter.

Svanhilds far, Birger Sommer, var veldig glad i bøker, og han leste hele livet fram til han døde 93 år gammel. 

– Sju års folkeskole og småbruker, men veldig glad i å lese, sier Svanhild og forteller videre at de ikke hadde mye bøker hjemme utenom noen få barnebøker. Besøkene på folkebiblioteket ble mange.  

Etter at Svanhild begynte å arbeide som lærer ved Brekken skole, kom tankene raskt om et eget skolebibliotek. Etter kort tid innredet hun et av klasserommene med tre hyller på hjul. Disse fylte hun med bøker. Det var starten på skolebiblioteket i Brekken. Året var 1987.

– Disse tre hyllene var biblioteket. Den gangen brukte vi protokoll som oversikt over utlånene. Jeg skrev navnet på låneren og nummer på boka, sier Svanhild Sommer.

Først på 1990-tallet sto den nye gymsalen klar, og da ble biblioteket på tre hyller utvidet til et helt rom. Teknikken var på frammarsj, og protokollene ble byttet ut med lånekort.

– Jeg brukte mye lim, for ikke å snakke om alle timer som gikk med for å få dette systemet på plass, sier Svanhild og ler.  

Lånekortene ble stemplet den gangen, og uten hjelp av Gunn Estensen, som var kontordame på skolen på denne tida, hadde Svanhild aldri blitt ferdig med jobben.

– Det gikk med mange dugnadstimer til dette arbeidet, med det var ikke noe som bekymret meg.  Jeg var så interessert, fortsetter Svanhild.

I 1997 var hele skolen bygd om, og siden den gang har biblioteket hatt sin faste plass til venstre innenfor hovedinngangen. Svanhild ser seg rundt om i rommet der bøker er plassert i lange rader langs veggene og på reoler utover rommet.

– Det var en veldig opptur da vi fikk et eget bibliotek på skolen. Da ble også alle systemer digitale, og folkebiblioteket ble slått sammen med skolebiblioteket, sier Svanhild.

Svanhild forsvinner bak en hylle og kommer tilbake med en bunke bøker som tydelig viser tegn på flittig bruk.

– Denne serien av Bernhard Nordh var mye utlånt i starten. Her er noe av innholdet også lokalt. De historiske seriene til Knut Hauge, som Tusen vårar, var også veldig populære i starten. Nå er det Riley og Mytting. Det er vanskelig å finne en bestemt bok som står sterkere enn noen andre.

– Hva er din favorittbok?

– Den eneste boka jeg har lest fire ganger, utenom barnebøker, er Jan Wieses «Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede». Det høres ut som en erotiske fortelling, men er det slett ikke. Det er en mystisk og besnærende fortelling over flere tidsepoker fra en avsides liten italiensk landsby. Den tok meg helt. Og Sigrid Undset selvfølgelig.

Svanhild Sommer leste Kristin Lavransdatter som 13-åring og har siden vært helt bergtatt av hennes bøker.

– Etterpå leste jeg romanen om Olav Audunssøn i Hestviken, og jeg syntes den var enda finere. Nå er jeg også glad i krim, men absolutt ikke bare det. Jeg liker veldig godt finurlige fortellinger og historier, litt mystikk, gjerne med en litt åpen slutt. Og science fiction.

Som nyutdannet lærer ved Brekken skole, pløyde Svanhild gjennom alle bøkene av forfatter Nils Johan Rud.

– Jeg syntes han hadde et utrolig fint språk. Han skrev veldig malende og beskrivende. Jeg har bøker i blodet, og altfor mange hjemme, sier Svanhild og smiler. 

– Det verste med jobben gjennom disse årene har vært å makulere og sortere ut bøker som ikke lenger har en plass i bibliotekets hyller, sier Svanhild Sommer.

– Jeg har stått og revet i stykker bøker, for permer og papirer skal kildesorteres i dag. Det føles på kroppen, sier den bokelskende bibliotekaren som nå er i ferd med å gi over stafettpinnen. 

Etter 37 år går Svanhild Sommer nå i pensjon, og Kjersti Brynhildsvoll er klar for å føre interessen og arbeidet med biblioteket videre. Brynhildsvoll jobber som barne- og ungdomsarbeider ved skolen og på SFO.

– Jeg har alltid vært interessert i bøker og lesing. Og jeg har alltid syntes det har sett spennende ut å jobbe ved et bibliotek. Takk og lov så gikk det å kombinere de forskjellige jobbene, sier Kjersti Brynhildsvoll.

– Hvorfor er så få arrangementer, som forfatterbesøk, lagt til  Brekken?

– Godt spørsmål, sier Svanhild og blir stille. 

Spørsmålet sender vi i Bygdefolket videre til kultursjef Morten Tøndel:

– Dette har aldri vært et spørsmål.

– De fleste forfatterbesøkene er lagt til Røros. Hva er årsaken til dette når det er filialer både i Glåmos og Brekken?

– Det er opp til hver enkelt enhet å ta et initiativ for å få til dette, og i Brekken har det heller ikke vært stor aktivitet, sier Tøndel og understreker at dette egentlig er en sak for biblioteksjefen i Røros kommune.

– I en tid der skolen har vært truet av nedleggelse og politikerne har gitt løfte om å bidra positivt i bygda for bolyst og tilflytting, mener mange at de også burte vises i hvordan kommuneadministrasjonen arbeider. Hva tenker du som kultursjef om det?

– Det er klart at dette er en liten del i dette også. Nå har kulturetaten ikke all verden av budsjett å rutte med, men det er ingenting i veien for at biblioteket kan brukes til arrangementer, sier Tøndel.

Til kultursjefen vil Svanhild Sommer si følgende:

– Til Morten Tøndels uttalelser kan jeg jo si at det har da vært litt aktivitet i Brekken også. Jeg har hatt både boklansering, konserter med kulturskolen, bokkafeer, vist film, og hatt mange samarbeidsarrangementer med skolen gjennom årene, sier hun.

I biblioteket på Brekken skole går Svanhild og Kjersti rundt blant bøkene for å finne sin favoritt.

– Før pandemien var det krefter i sving for å få til en boksirkel. Er tiden moden for å ta opp temaet igjen?

– Hvordan er interessen fra elevene for bøker?

– Variabelt. Noen er veldig interesserte, mens andre ikke er interessert i det hele tatt. Gutter er ikke så glade i å lese. Men fotball lokker, så da må vi prøve å finne litteratur innen det temaet til dem, sier Kjersti Brynhildsvoll som selv er veldig glad i Jo Nesbø og Harry Hole.

– Han har jo skrevet barnebøker også, skyter Svanhild inn, Doktor Proktor passer for mellomtrinn og oppover. 

I november har biblioteket en stor satsning som går under navnet Morgengry – Nordisk litteraturuke.

– Da skal alle elever i Norden lese samme bok på samme tid på sitt språk. Det må vi bli med på, sier Kjersti Brynhildsvoll legger til at Brekkens elever også har gjort det veldig bra i «Sommerles»,  som er skolens innsats for å få flest mulig barn til å lese bøker.

Brekken gjør det bra på landsbasis: Her har 15 av 25 elever deltatt i «Sommerles».

– Hvordan er interessen for biblioteket blant de voksne og eldre i vårt område? 

– Vi har noen faste som går her. Men det har vært en stor nedgang de siste åra. Noe kan skyldes pandemien, men rekrutteringen er dårlig, og mange har lydbøker på øret hjem fra jobb i dag, sier de to bibliotekarene.

– Vi har heller ikke mange menn her, det er stort sett damer, sier Svanhild. 

– Hvilke forventninger har du til den nye jobben?

– Jeg håper folk fortsetter å bruke biblioteket, og så har jeg veldig lyst til å arrangere noe spesielt før jul, sier Kjersti Brynhildsvoll.

– Det er veldig viktig at biblioteket får leve videre, sier Svanhild. Når ting legges ned, utarmes bygda. Vi må prøve å holde på det som finnes her. Det er noe vi alle må tenke på, og vi må kjenne vår besøkelsestid, avslutter hun.

Åpentider på Brekken bibliotek:
Måndager 10-12
Torsdag 16-19