Tekst og foto: Ann-Kristin Nilsgård Feragen
Vi satte kanoene våre ut på Djupsjøen fra hyttefeltet i Pantslåttveien. Sjøen lå helt stille, og sola varmet godt allerede klokka ti denne formiddagen tidlig i august. Vi passerte Storholmen på sørsida, og padlet nære land forbi de få men idylliske gårdene, og kunne høre rauting fra noen kalver der vi gled stille forbi Trongsundet og videre i retning Fastevollen.
Oppstart ved Pantslåttveien
Langs sørsiden av sjøen
Djupsjøen bærer sitt navn med rette, og skal visstnok være drøyt 35 meter på sitt dypeste. Det er brådypt rett utenfor land på mange steder langs sjøen, og dermed liten fare for å støte på steiner. Noe som er behagelig for den som sitter foran i kanoen og har ansvaret for å følge med på slikt!
Etter et par timers padling nådde vi Sjøenden i sør, og la kanoene til ved den lille sandstranda som har Rauhåmmåren som bakgrunnsteppe. Der ble det både kokkelert, filosofert og badet før vi lot kanoene skjære seg sakte videre i sjøen langs Svendslia. Det er i dette området sjøen er på sitt dypeste. Mot nord kunne vi se de gamle gruvebygningene på Storwartz i silhuett mot en blå himmel. Noen i kanoen var godt tilfreds med å kunne bivåne elgjakt terrenget fra sjøsiden,og peke ut stedet der en storokse falt for hans børseskudd et par år tidligere.
Svendslia i bakgrunnen
Strandhugg i Sjøenden
Et lite stryk I Kommandanthåa
Husene på Storwarz i silhuett mot himmelen
Fiskesnøret ble hengt ut allerede fra start, men det var lite napp og enda mindre fisk. Håpet var at det skulle være mer liv i fisken i osen ved Kommandanthåas utløp. Det viste seg å ikke slå til. Bjelkelaget i brua til Svendslia ligger veldig nærme vannflaten, men det er laget en utsparing som gjør det mulig å passere under den med båt og kano. Vel forbi brua, padlet vi gjennom et parti med mye vegetasjon under overflaten, og fram til et lite stryk. Ettersom det var liten vassføring i elva ble det stopp der!
Brua over til Svendslia
Utsparing i brua som må treffes på
Kanoturen gikk videre på nordsida langs riksvegen, forbi ei lita badestrand på Kristensholmen før vi la kanoene til for en rast på Storholmen. Etter litt påfyll av mat og drikke, padlet vi mot dammen og utløpet ned mot Stikkillen, på kartet står det at denne lille elva heter Steffaelva. Demningen der er laget av laftet tømmer, det samme er de to steinkistene som står foran selve demningen. De har til formål å bryte opp isen under vårflommen, for å skåne demningen mot store isflak. Fascinerende å se dette byggverket på nært hold.
Rast på Storholmen
Kokken er med
Demningen ut mot Stikkillen
Viktig med god mat på tur
Demningen
En av de to steinkistene
Steinkiste
Kanopadlerene
Jan Feragen og Ann-Kristin Nilsgård Feragen
Tilbake ved utgangspunktet vårt, omtrent 8 timer etter at vi la utpå, hadde vi tilbakelagt en strekning på ca 1 mil, hele tiden i sol og med lite vind. Veien langs Djupsjøen brukes stort sett hver dag for å komme seg til og fra jobb på Røros. En tur i kano gjør at man får sett naturen rundt sjøen fra en ny vinkel. Det er interessant og føles berikende! Med oss på turen var Ingrid og Arne Svendsen.
