Når de svarte bokstavene møter det hvite arket, oppstår dynamikk.
Når setninger legges til setninger, oppstår et nytt univers.
Når kapittel etter kapittel tar sin egen plass i vår bevissthet, utvides horisonten vår.
Når historien krystalliserer seg, åpnes porten til kamre skjult for verden.
Når de døde ordene vekkes til live, skapes magi.

Så ble drømmen endelig virkelighet. Et eget bokakademi i grenseland. En plass der litteraturen står i baugen, der diskusjonen slik som stormen fører kompassnåla fra havn til havn, der prosa og dikt blir til den sultnes trøst og historiene binder oss sammen.

Jeg hadde lenge næret en drøm om å finne mennesker med samme interesse og lidenskap til litteraturen. Men hvor fantes de? Jeg tok en sjanse, blottla meg selv og spurte på sosiale medier om noen kunne tenke seg å bli med.

Det skulle vise seg at jeg var langt ifra ensom om denne lidenskapen. Responsen var overveldende, og alle som ønsket å bli med fikk rett og slett ikke plass. Det ble først til mølla-prinsippet som fikk avgjøre sammensetninga av mennesker. Til min store glede fantes her fine folk på begge sider av grensa, fra både Røros, Funäsdalen, Valset, Aursunden og Brekken. En internasjonal bok-klubb i grenseland var en realitet.

I dype samtaler om litteraturen.
Fra venstre: Lill Herdis Sjøvold, Bjørg Figenschou, Mimmi Warensjö Forss, Hanne Rimala Herfjord, Elisabeth Werner, Nina Konow, Svanhild Sommer, Helen Blind Brandsfjell, Guri Punde Moen og Tone Stensaas. Foto: Marit Manfredsdotter

Det lille bokakademiet møtes jevnlig, og i demokratiets ånd får alle medlemmer agere forlagsdirektør når det kommer til å velge bok som skal leses. Og når mennesker som ikke nødvendig omgås til daglig møtes, oppstår en befriende form for kommunikasjon der fokus handler om, ja nettopp den, boka, litteraturen.

Her, i det lille bokakademiets store univers, blir jeg presentert for bøker og forfattere jeg aldri skulle valgt på eget initiativ. Det utvider ikke bare min egen horisont, det gjør at jeg også må ut av min komfortsone. Oppfriskende.

Alle har vi ulike erfaringer om hvordan litteraturen rammet oss, hvor og når den fikk feste og ble en viktig komponent i selve livet. For min del handler det om min mamma. Hun elsket bøker og den kjærligheten overførte hun til meg. Jeg hadde foreldre som leste høyt for meg som barn, og hvis de noen gang prøvde seg på å ta en snarvei over tekstsidene, ble de oppdaget direkte til høylytt klage. Jeg kunne tekstene utenat, spesielt mine bøker om Sniff (Snoopy).

I ungdommen ble Cora Sandels Frankrike mitt univers. Jeg tilskriver hennes skildringer av Paris min frankofile arv. Jeg synes noen av hennes formuleringer fortsatt er blant det vakreste som er skrevet:

«Gjør med meg, liv, hva du vil, men la meg få forstå, se og erkjenne det».

Den moderne teknikken å trykke bøker ble oppfunnet i Europa av Johann Gutenberg på midten av 1400-talet. Tidligere under middelalderen hadde man – ofte i klostre – kopiert bøker for hånd, noe som var både tidskrevende og dyrt. Spredningen av disse håndkopierte bøkene ble på grunn av dette svært begrenset. 

Elisabeth Strouts bok, Jeg heter Lucy Barton, er ei bok som bokakademiet har satt tennene i.
Vi kan varmt anbefale den til andre.

En av de vakreste bokhandlerne jeg vet om ligger på Södermalm i Stockholm.
Her er interiøret bevart fra den tiden da bokhandelen ble åpnet i 1927. Er du i nærheten, ikke gå glipp av denne opplevelsen.

Alfred Nobels litteraturpris gikk i år til Han Kung, hennes bok Vegetarianeren ble diskutert ved bokakademiets siste sammenkomst. I september hadde vi gleden av å lytte til Lars Mytting som besøkte Røros Litteraturfestival.

Vi håper også på et nytt Babettes gjestebud på Fjøsakademiet på Glåmos slik at vi ikke bare får nyte litteraturen, men også maten. Til våren tar vi piknik-kurven i venstre hånd og Falkberget i høyre og gir oss i vei til Ratvolden. Et bokakademi er ikke bare boken, fortellingen og menneskene som leser, den er også de omgivelser som litterært formet oss, og som vi fortsatt kan nyte av.

Er det mulig å ikke bli «starstruck» av Lars Mytting og hans penn.

Et av medlemmene i bokakademiet er Hanne Rimala Herfjord fra Røros. Hun er innehaver av stol nummer åtte.

– Jeg har alltid lest bøker. Jeg gikk tidlig i barnebokhyllene på biblioteket og lånte pose på pose med bøker. Jeg har fortsatt å lese som voksen, hatt mine favorittforfattere i perioder; Sigrid Undset, Simone de Beauvoir, Lars Saabye Christensen, Erlend Loe, Frantzen, Tanizaki, og kinesisk krim blant mye annet, sier Hanne Rimala Herfjord.

Hun forteller at hun aldri snakket om sine leseopplevelser og tolkninger med noen, men at hun alltid savnet det.

– Nå får jeg gjøre det. Det er så nydelig å høre hvordan andre har tolket boka vi har lest. Det gir nye dimensjoner, en større leseopplevelse. Takk damer, sier Rimala Herfjord.

Vi går høsten i møte med visshet. For hva er vel mer nytbart enn å trekke innendørs med ei god bok når stormen hviner rundt husnova.  På bildet noen av bokakademiets medlemmer. Fra venstre: Lill Herdis Sjøvoll, Guri Punde Moen, Svanhild Sommer, Hanne Rimala Herfjord, Elisabeth Werner, Nina Konow og Helen Blind Brandsfjell. 

Og har du en drøm om å starte en egen bok-klubb. Bare gjør det. Jeg lover du blir beriket på så mange måter.

Ved penna,
Marit Manfredsdotter, initiativtaker til Det lille bokakademiet.