Den gamle bygdesaga
Tekst og foto: Marit Manfredsdotter
Saga var en gang navet i bygda, og i Feragen holder man liv i gamle tradisjoner.
Det dufter godt av ferskt tømmer, og lyden fra den gamle saga skjærer gjennom bygda. Tonen er klar med tydelig beskjed om håp og framtidstro. Bygdesagene rundt om i Norge var for ikke så lenge siden et nav i samfunnet og en svært viktig instans for oppbygging av grender og tettsteder. Disse lokale fyrtårnene var også en viktig møteplass for mannfolk, der hver og en hadde sin bestemte plass i produksjonslinja.
I dag finnes det bare tre sagverk i Roros, et i Feragen, et i Hådalen og et i Høsøien.
«Navet i bygda»
Feragssaga er fra krigens dager og ble kjøpt opp da Røros sagbruk ble lagt ned på 80-tallet. Sagbladet tar stokker på 50 centimeter i diameter.
Bygdesaga i Feragen brukes fortsatt flittig.
Her samles fortsatt flere generasjoner for å sage tømmer i bygda.
De fleste gårdene i grenda er bygd med tømmer som er saget på gammelmåten,
enten på denne saga eller på noen av de eldre som ble brukt før denne kom på plass.
Kåre Langen sier det har vært
flere sager i Feragen.
– Den som brukes nå er fra midten av 70-tallet. Det var flere sager langs sjøen før.
Denne dagen er åtte mann samlet for å ta seg av tømmeret som ligger og venter.
– Vi har mange fine stunder sammen når vi sager. Det er et godt samhold, og arbeidet ved saga er veldig sosialt, sier Kåre Langen.
Utpå ettermiddagen har 13 kubikkmeter tømmer gått gjennom saga, men det er ikke en full dags arbeid.
– Vi klarer vel 20 kubikk om det blir spørsmål om det, sier Langen og forteller videre at mannskapet i Feragen også tar imot tømmer fra andre bygder hvis noen har behov.
De lokale små sagverkene er mer eller mindre en raritet i dag, en verneverdig historisk institusjon. Det ene etter det andre er lagt ned for å gi plass til mer effektiv produksjon. I dag finnes det tre sagverk i Røros kommune, i Feragen, i Hådalen og i Høsøien. Det i Høsøien er mer moderne, har høvel og er litt mer avansert. Feragssaga er fra krigens dager og ble kjøpt opp da Røros sagbruk ble lagt ned på 80-tallet. Men tross høy alder, trenger den forbausende lite omsorg.
– Det viktigste av alt er at saga blir kvesset. Det er alfa omega. Ellers blir det dårlig saging, smiler Langen.
Sagbladet tar stokker på 50 centimeter i diameter. Men tunge stokker tar på kreftene.
– Nå må vi ut i hvilerommet for å få litt kaffe, sier Kåre Langen og smiler.
Tre generasjoner Langen,
fra venstre Kåre, Trond og Ola.
– Jeg har den samme plassen som min olderfar hadde i produksjonslinja,
sier Ola Langen, stolt arvtaker til nettopp den plassen.
I det lille rommet lengst vest i trebygningen er veggene kledde med masonittplater. Et lite vindu slipper inn dagslyset. Rundt bordet med voksduk, som drar tankene tilbake til 70-tallet, sitter resten av mannskapet. Latteren sitter løst, og gode historier blandes med duften av kaffe og nybakt brød som kona til Kåre har vært innom med. Noen skulle kalle det gammeldags sjarm, men det er så mye mer enn det. Dette er generasjoners gang, tradisjon i all sin enkelhet, i bedårende drakt.
– Hvor viktig er det at denne type kunnskap om saging ikke går tapt?
– Det er noe som heter «kunnskapsbåren» handling, sier Kåre stille.
Ola Langen har både far og farfar i saga denne dagen. Sine første minner fra saga har han fra da han var fem-seks år gammel med de samme karene.
– Jeg var vel litt for ung den gangen for å få være med å jobbe, men fra tre år tilbake har jeg hatt min faste plass. Jeg har samme plassen som min oldefar hadde i produksjonslinja, sier Ola Langen, stolt arvtaker av nettopp den plassen.
Flere av den de eldre rundt bordet har barn som vil holde på tradisjonen, og det er ikke vanskelig å finne folk til dugnaden på den gamle saga.
– Vi må være minst åtte mann om disse maskinene skal bli utnyttet fullt ut. Da går alt hånd i hånd. Selv har jeg bygd både bolighus og driftsbygning med tømmer saget på denne saga, avslutter Kåre Langen.
Med sagflis på skoene og duften av terpentin i neseborene forlater jeg bygdesaga og karene i blå overall, og tenker at noen ting i livet er dypt forankret. Bygdesaga er en av dem.
