En helt vanlig tirsdag i juni går bonden Jørn Erik Borgos i Brekken ut døra. Fjøsstellet er unnagjort, den daglige morgenrutinen avsluttet. Men før dagen er omme skal han gjøre et funn som for all framtid vil bli til en merkedag i historien og få håret til å reise seg i nakken. For i den våte, mørke jorda ligger et sverd, 90 centimeter langt. Det har ligget der lenge. Historiens vingeslag skaper et ekko ut over jordet. Her har det gått mennesker lenge før oss.
Tekst, bilder og layout: Marit Manfredsdotter
Oppe på bakken lå sverdet, skjult for verden i mer enn tusen år, under den mørke jorda. Det er datert til sent 900-tall.
Jørn Erik Borgos kjører opp på setra som ligger noen kilometer fra gården. Det er travle dager. Tida for å flytte til setra nærmer seg. Denne dagen skal en jordhaug planeres ut. Men mellom regnskurene og fylte traktorskuffer av jord ser bonden noe som ligner på metall i bakken.
– Jeg tenkte med en gang at det kanskje er et sverd, for det er funnet et sverd her tidligere. Men så tenkte jeg at det nok bare er noe metallskrot. Jeg måtte jo ut og fjerne det for å unngå å punktere. Og da så jeg at det var et sverd. Mer eller mindre hele sverdet lå oppe i dagen, sier Jørn Erik Borgos.
– Jordhaugen er fortsatt der, sier Borgos og går opp mot bakken der sverdet lå. Alt arbeid er stoppet inntil arkeologen har vært på stedet for å gjøre sine undersøkelser.
Sverdet Borgos fant skal håndteres varsomt og blir igjen hjemme når vi reiser inn til Skottvollen for å se stedet der sverdet lå.
Det er ikke registrert mange gravminner fra forhistorisk tid i Røros kommune, men i Brekken er det blant annet påvist graver ved Stenvollen og Skottvollen. I den ene grava på Stenvollen er det gjort funn av ulike gjenstander, deriblant et sverd og flere pilspisser. Funnet ble gjort i forbindelse med pløying i 1920. Sverdet Jørn Erik Borgos fant på Skottvollen er antageligvis flyttet på en gang ettersom de lå i en jordhaug som ble lagt dit en gang på 70-tallet.
– Jeg lot sverdet ligge igjen på funnstedet. Men så ble det så mye interesse rundt det og da tok jeg det med hjem slik at ingen kunne komme å stjele det.
Telefonen ringer. Det er ikke første samtalen fra mediene denne dagen.
– Det var en av lokalavisene som vil komme for å ta et bilde av funnet. Klokka elleve har jeg avtalt tid med Adressa, sier Borgos, og stopper ned mobilen i bukselomma.
At det har vært bosetting her lenge før oss, er det ikke noe tvil om. Det tyder også andre funn i området på. Funnene som blitt gjort på Skottvollen tidligere er datert til før år 1000, og det er ikke usannsynlig at dette funnet er fra samme tidsepoke.
Hvem som båret sverdet i sin hånd får vi aldri vite. Men tanken leter seg lett ut i verden sammen med besluttsomme menn på vikingferd. Det som derimot er sikkert er at dette funnet skal håndteres forsiktig og få sin plass på museum.
Om det er flere gjenstander som skjuler seg i jorda på Skottvollen vet vi fortsatt ikke mye om. Heller ikke om arealet kan være av større interesse for arkeologien framover.
– Skulle det komme noen arkeologer som ønsker å utforske området nærmere, går det helt fint så lenge de bare holder seg i det området der, og ikke beslaglegger større arealer, sier Borgos og ser opp mot toppen av jordet der sverdet lå for han vender blikket tilbake mot traktor og arbeidet som venter på gården.
At mennesker fant fram til denne plassen før oss, er ikke å forundres over der den ligger vakkert med Dagvola og Storviggelen som ly i øst og fri passasje mot kysten i vest.
Onsdag 8. juni 2022 blir sverdet hentet av arkeolog Knut Harald Stomsvik fra Trøndelag fylkeskommune. Sverdet er av typen Y etter Jan Petersens sverdkronologi, og daterer sverdet til sent 900-tall. Funnstedet ble undersøkt visuelt og med metalldetektor. Det ble ikke funnet andre gjenstander eller spor av noen grav.
4 Kommentarer