Fra steinalder til jernalder i grensefjellene

Fortellingen om Røros Kobberverk og livet innenfor cirkumferensen er et velkjent kapittel i regionens historiebok. Men hvordan var livet her før Lossius, Irgens, Bergmann og Hiort fylte direktørstolen?

Tekst & layout: Elisabeth Larsdatter Bakke Skott

Da isen begynte å trekke seg tilbake for rundt 11 000 år siden, bosatte de første menneskene seg langs kysten i Norge. Disse levde av fangst, jakt og fiske, og etter hvert spredte bosettinga seg også videre innover i landet. Materiale fra et ildsted ved Skottvollen i Brekken, datert til omtrent 4 000 f.kr, er faktisk det eldste sporet man vet om etter bosetting i indre deler av Trøndelag. 

Arkeologiske funn viser at området ble benyttet av jegere og samlere fra overgangen mellom eldre og yngre steinalder. I områdene rundt Feragen, Hådalsvassdraget og nordlige deler av Femunden er det flere kjente boplasser fra yngre steinalder, som er navnet på perioden fra 4000 f.kr. til 1800 f.kr. 

Disse boplassene knytter seg hovedsakelig til vassdragene, der de ligger i nærheten av gode fiskeplasser og ofte på nes som stikker ut i vannet. I dag er det svært lite som gjenstår av fysiske spor etter disse boplassene, men de kan påvises ved at det finnes konsentrerte mengder med avslag der. I enkelte tilfeller kan en også finne rester etter ildsteder med kull og brente steiner. 

Tidsperioder:
Eldre steinalder, ca 10.000-4000 f.Kr.
Yngre steinalder, ca 4000-1800 f.Kr.
Bronsealder, ca. 1800-500 f.Kr.
Jernalder, ca. 500 f. Kr-1050 e.Kr

Kvartsittavslag fra steinalderen. Foto: Grete Irene Solvold, NTNU Vitenskapsmuseet.

Sør-øst for Skaftholmen i den sørlige delen av Feragen, finnes det en steinalderboplass ute på et nes. Her er toppdekket borte på grunn av kobberpåvirkning, noe som gjør at kvartsittavslagene ligger helt oppe i dagen. I tillegg er det funnet skjørbrent stein og trekull her. 

Underlig å tenke på at de hadde den samme utsikten mot Skaftholmen og Vigelen, steinaldermenneskene som drev med jakt og fiske her. Foto: Elisabeth Larsdatter Bakke Skott

I tillegg til boplasser finner vi flere fangstanlegg og hundrevis av fangstgroper i dette området. Fangstanleggene ligger langs forhøyninger i landskapet der det var lett å grave, mens gropene også kunne lages i myrer. Fangstgropene ligger ofte i rekker på tvers av trekkveier for elg og villrein, men kan også ses som enkeltgroper i landskapet. Gropene hadde en øvre diameter på 5-6 meter, og var 2 meter dype.

Enkelte groper kunne også ha innvendige kassekonstruksjoner som gjorde det vanskeligere for viltet å komme seg opp igjen av gravene. Åpningene var dekket av kvister, gress og mose for at de ikke skulle være synlige. Mellom gropene kunne det også bygges sperregjerder som styrte viltet mot gropene.

Etter noen tusen år har sidene i dyregravene rast noe sammen,
men fortsatt er de godt synlige i terrenget utover langs Feragshåen. Foto: Elisabeth Larsdatter Bakke Skott

Køllehode av stein fra overgangen mellom yngre steinalder og bronsealderen, funnet ved pløying på gården Jælet i Feragen. Køllehodet ble gitt i gave fra gårdbruker Anders Kaspersen Feragen til Vitenskapsmuseet. Foto: Ole Bjørn Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet. 

Ei skafthulløks fra yngre steinalder ble funnet under harving på Brynhildsvollen, omtrent 900 meter fra Brynhildsvoll skole. Den ble gitt i gave til Vitenskapsmuseet fra lærer Per Strickert. Foto: NTNU Vitenskapsmuseet

Tveegget flåkniv som ble funnet på Brynhildsvollen. Skaftet ender som et elghode, og ligner på en tilsvarende dolk fra Bondsjø i Ångermanland. Dette kan tyde på at kniven har kommet til distriktet gjennom byttehandel med mennesker fra sørligere strøk. Foto: Per E. Fredriksen, NTNU Vitenskapsmuseet. 

Etter Bronsealderen, fra 1800 f.kr. til 500 f.kr., ble klimaet kaldere. Det kan ha ført til at området ble helt eller delvis avfolket. I yngre jernalder finner vi imidlertid igjen spor etter menneskelig virksomhet i området. 

Det er ikke registrert mange gravminner fra forhistorisk tid i Røros kommune, men i Brekken er det blant annet påvist graver ved Stenvollen og Skottvollen. I den ene grava på Stenvollen er det gjort funn av ulike gjenstander, deriblant et sverd og flere pilspisser. Funnet ble gjort i forbindelse med pløying i 1920. 

Dette sverdet er et av funnene som ble gjort på Stenvollen. Sverdet kommer fra jernalderen, nærmere bestemt vikingtid. Foto: Ole Bjørn Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet

Det ble også funnet en rekke pilsisser i grava på Stenvollen. Foto: Ole Bjørn Pedersen, NTNU Vitenskapsmuseet

Gjenstandene fra Stenvollen hadde brannskader, noe som viser at det er snakk om ei branngrav der den avdøde har blitt brent. Det har også blitt funnet gravhauger i Molingdalen og ved Rien og Riasten, som utelukkende inneholder jaktutstyr. Flere av gravhaugene er ofte tolket som samiske. 

Et større registreringsarbeid har påvist mange samiske kulturminner i distriktet. Blant annet er det registrert to samiske ildsteder i Skarddøra, som stammer fra jernalderen.

Her ligger det  to «usynlige» aernieh (ildsteder) ved Skardøra,
som har stått inne i hver sin gamme eller låavtege (lavvo).
Ildstedene er datert til henholdsvis 768 – 890 e.Kr og 776-975 e.Kr. Foto: Mattis Danielsen

Ildstedet avdekket og hullet i overkant er der det ble tatt ut trekull for datering. Foto: Mattis Danielsen

Det er også påvist flere kokegroper ved Møsjøen og Langen. To av disse er datert til tiden rundt Kr.f, altså eldre jernalder. I tillegg er det gjort mange registreringer som foreløpig ikke er C14-datert, men som også kan tenkes å være fra jernalderen. 

Her er et beingjømme plassert typisk i et hulrom under stein
ved Møsjøen, Stugudal. Foto: Mattis Danielsen

I beingjømmene ble måltidsbeinene deponert. Dette hadde en praktisk side, gjennom at dyr ikke skulle dra beina utover boplassområdet og tiltrekke seg åtseldyr. Samtidig er beingjømmene regnet som et hellig sted. Årsaken var knyttet til reinlykke, at man holdt reinflokken samlet og at de skulle gjenfødes samlet.