Vaiende flagg og fargerike sommerkjoler bølget i vinden sammen med fjellbjørka som også hadde tatt på seg finstasen i lysegrønn høytidsdrakt.
Tekst og foto: Marit Manfredsdotter
Det var en vårdag av de sjeldne. Gradestokken bikket 20 grader allerede på formiddagen, himmelen var klar blå, linerla balanserte grasiøst på mønet, og tradisjonen tro sto speiderne klare for å heise flagget på slaget ni – en tradisjon med lange aner i Brekken.
Speiderne i Brekken i ferd med å heise nasjonens stolte symbol ved Bjørkly.
Etter utført oppdrag ventet varm sjokolade og god frokost i Bjørkly for speidergruppa og deres familier.
Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker
På vår far og mor
Og den saganatt som senker
drømmer på vår jord.
Røros Janitsjarorkester marsjerte foran i toget som gikk gjennom bygda til kirka der sokneprest Harald Hauge ventet i kirkeporten.
Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet
det av nød og seir,
også vi, når det blir krevet,
for dets fred slår leir.
Bugnende kakebord, kjøttkaker, poteter, kålstuing, kaffe og is. Denne dagen ble det ikke spart på noe. Årets 17. mai vil bli en dag som går inn i historiebøkene. For sjelden er våren så tidlig i fjellbygda som dette året.
