Tekst: Torgrim Torpet
Bildebehandling: Kari Sivertsen Haugen
Layout: Marit Manfredsdotter
Måssåbua ved Gjetsjøen
Ved Gjetsjøen i Feragsfjella står det ei gammel bu, som i dag eies av Feragen Fjellstyre. Bua ble i sin tid satt opp av Matias Torpet og Hans Klokkervoll. I denne teksten kan du lese om en tur Torgrim Torpet gjennomførte i sine forfedres fotspor for noen år siden.
På bildet Matias Torpet, en av de to som bygde bua ved Gjetsjøen.
Foto: Torgrim Torpet
I forfedrenes fotspor
Jeg hadde gått og venta på den rette dagen for en tur jeg hadde planlagt å ta i flere år. Målet var ei bu i Feragsfjella ved Gjetsjøen. Vinteren hadde ikke gitt oss så mange fine helgedager, men den 30. mars kom den endelig!
Bakgrunnen for turen var et oppdrag jeg hadde fått noen år tilbake. Slekta i Kojan hadde tidlig på 90-tallet pussa opp ei bu ved Gjetsjøen. Bua var satt opp av min bestefar, Matias Torpet og hans nabo Hans Klokkervoll.
De hadde bygd bua rundt 1940 for overnatting når de var i området for å sanke mose, som de brukte som fôr til dyra på gården. Materialer til bua hadde de funnet ved de nedlagte gruvegangene i området. I tillegg ble bua brukt til overnatting i forbindelse med multeplukking og fiske. Det var bra med ørret i sjøen helt fram til det ble satt ut sik i Kamptjønna som lå ovenfor og siken kom over i Gjetsjøen. Siken tar som kjent over den dominerende rollen i alle vann den kommer til. Hvordan fisket er i dag, har jeg ikke testa ut.
Mosetaking var verdifullt, og ikke uten konflikter.
Mose var en verdifull ressurs, og mange bønder var helt avhengige av mosen for å holde liv i buskapen gjennom vinteren. Mange steder hadde bøndene avtaler om hvor mange moselass de kunne samle, og det var ikke uvanlig å samle mose flere mil hjemmefra. Mosen ble plukka på høsten og lagt i hauger, for så å bli henta med hest og slede utpå vinteren når føret hadde satt seg.
Det hendte at mosetaking ga grobunn for konflikter mellom bønder. I 1893 måtte Mathias T. Torpet og Lars O. Klokkervold møte i forliksrådet, etter mistanke om ulovlig mosetaking ved Fjølburøsta. Dette tidsbildet sier mye om hvor viktig mosen var for datidens bønder. Mathias T. Torpet var bestefar til Matias, som senere satte opp bua.
Lars O. Klokkervold ga Mathias T. Torpet fullmakt til å møte i hans sted i forligelseskommisionen på Røros, i forbindelse med den tilsigtede ulovlige mosetaking i Fjølburøsten. Brev: privat eie
Alf Trygve Kojan og Helge Solsten. Foto: Torgrim Torpet
Bønder var helt avhengige av mosen for å holde liv i buskapen gjennom vinteren.
Uten innsatsen fra nevenyttige karer som Alf Trygve Kojan og Helge Solsten, ville bua trolig ikke stått i dag.
Plakett til minne om de som hadde bygd og restaurert bua
Dagen var kommet og jeg skulle fullføre oppdraget med å henge opp en «minneplakett» over de som hadde reist bua og de som hadde stått for oppussinga på 90-tallet. Turen måtte legges opp slik at jeg gikk i fotsporene på de som dro på moseplukking på 40-tallet. Jeg tok skiene fatt, og turen over Aursunden gikk etter den gamle vinterveien som nå blir kjørt opp i forbindelse med forbøndenes tur til Rørosmartnan. Når jeg kom til Kojan la jeg turen innom Alf Trygve Kojan og Helge Solsten for å få et bilde av noen av de som hadde pussa opp bua på 90-tallet. De kunne fortelle litt om jobben og nevnte spesielt Ola Haugen, Skinn-Ola, som en ivrig pådriver for å få jobben gjort.
Bua ved Gjetsjøen
Bua som i dag byr på hvile for slitne turgåere, ble i utgangspunktet satt opp som overnattingsplass ved fiske og mosetaking.
Turen videre fra Kojan gikk veien opp mot Riskletten, hvor jeg kom inn på sporet fra Kromgruverennet. Etter å ha fulgt det sporet, la jeg kursen langs foten av Storhøgda i retning Gjetsjøen. Like før Gjetsjøen kom jeg igjen inn på løypa til Kromgruverennet som var preparert med skuter. Kjent som jeg var i denne løypa satte jeg freidig utover en bakke, uten å tenke over at løypa ikke var ferdig preparert til renn. Midt i bakken kjørte jeg meg utover ei hengefonn og gjorde noen byks uten den helt store dramatikken. Jeg børsta av meg snøen og beklaga meg litt til turkameraten Aiko, men så tok vi fatt på den siste biten over isen til sørenden av sjøen hvor bua ligger. Bua ligger godt nede i terrenget så den er ikke så god å se på langt hold.
Endelig framme så var det godt med litt mat og drikke inne i bua. Av buboka kunne jeg se at det er mange som legger turen innom bua og at enkelte også velger å ta en overnatting på trebriskene. Noe ved av betydning var det ikke i bua, så jeg tente ikke i Jøtulen selv om det var fristende. Etter litt mat så hengte jeg opp minneplaketten og hovedmålet med turen var utført. Jeg brukte også litt tid til å kikke i buboka, og tenke på de som bygde bua på 40-tallet og pussa den opp.
Måssåbua ved Gjetsjøen. Foto: Elisabeth Larsdatter Bakke Skott
Minneplaketten er på plass, til minne både om de som bygde, og de som restaurerte bua.
Gjetsjøen ligger vakkert til, omkranset av blant annet Gjetfjellet, Hestkampen og Gammelmannshøgda.
Begge foto: Elisabeth Larsdatter Bakke Skott
I dag er Matias-bua en av Feragen Fjellstyres åpne buer.
Etter at oppussinga var gjort har Feragen fjellstyre tatt over ansvaret for bua, og ifølge buboka er den flittig besøkt. Fjellstyret har hatt planer om å bygge en utedo ved bua, men det er ikke blitt gjort enda.
Gjetsjøen er et fint turmål. Turen kan starte fra flere hold, både Feragen, Kojan, Langsbekken, Tronsmyra og Hådalen for å nevne noen. Vinteren 20/21 har Brekken il plassert en trimpost ved Matias-bua i forbindelse med Skistaven2020.
