Kalsa utvider
virksomheten. Såmmårfjøset
blir selskapslokale.
Og med på lasset inn i de nye lokalene blir gårdskjerringa «Brynhild» og gårdens lange, interessante historie.
Tekst, foto og layout: Marit Manfredsdotter
Duften av såpe og røyk fra ildstedet i såmmårfjøset ønsker oss velkommen når vi bukker hodet og går over terskelen til det som en gang var såmmårfjøset på Kalsa gård ved Aursunden. Navneskiltene, som Dagros, Stjerne og Raulin på veggen, minner oss om de som en gang hadde sin natteleie her.
Nå er kyrne byttet ut med tobeinte gjester, og fôret i bingen har fått gi plass for lokalmat på duket bord. Bak forvandlingen står Geir Magne og Tove Iren Ryttervoll, gårdeierne og gründerne på Kalsa.
Tanken på å sette i stand det gamle såmmårfjøset oppe i lia bak gården hadde ligget på lur en god stund. Så for tre år siden gikk de løs på oppgaven. Med Innovasjon Norge, uthusprosjektet og koronastøtte fra Røros kommune samt Rørosbankens næringsfond i ryggen, og over to tusen timer av egen innsats blant råttent tømmer, miserabelt gulv og himmelen som tak, står såmmårfjøset nå endelig klart for publikum.
– Fjøset ble bygd 1869. Siste gang det sto dyr på båsen her var på midten av 1950-tallet, sier Geir Magne Ryttervoll.
Etter det tok vær og vind over vedlikeholdet.
– Med såmmårfjøset har vi fått enda et bein å stå på i bedriften, sier Tove Iren Ryttervoll samtidig som hun tenner stearinlysene i takkrona, laget av et gammelt vognhjul.
Vi sitter på benker som Geir Magne har laget, og saueskinn fra Evavollen gir både varme og kos. I hver bås står et bord og to benker. I midten av rommet troner langbordet med markblomster i krus.
– Det er mange sommar bidratt til at vi er der vi er i dag. Ikke minst familie og venner, sier Tove Iren som muligens er mest kjent som kvinna bak Kalsa gårdsbakeri, der kafeen i såmmårstuggu lokker besøkende gjennom hele sommeren til gården på nordsida av Aursunden.
Geir Magne Ryttervoll overtok gården fra sin far, som også hadde en drøm om å restaurere såmmårfjøset.
– Det har vært vanvittig mye arbeid, fra møkk-kjeller til torvtak, men resultatet er en hyllest til de som har gått her før oss, sier han og ser ut gjennom gluggen på veggen som slipper inn dagslyset fra sør-vest.
Det har bodd folk på Kalsa i lange tider, og sagnet forteller om Brynhild og hennes tre gutter som kom vandrende til området for rundt 450 år siden.
– Som gjest på Kalsa kan det hende at du får oppleve et møte med Brynhild. Hun forteller gjerne litt om hva som skjedd her opp gjennom historien, sier Tove Iren og smiler.
Rollen som Brynhild tar hun med glede, og når skautet, stakken og staven er på plass, blir ryggen automatisk krum.
– Brynhild skal ha flyktet fra sjuårs-krigen (1563-1570). Hun lever videre med oss gjennom at vi forteller om hennes skjebne. Vi ønsker å levendegjøre historien for våre gjester. Det gjør vi også gjennom å ta fram de gamle arbeidsredskapene som blitt brukt her på gården, sier Tove Iren og hopper opp på den gamle slåmaskina som står utenfor veggen til såmmårfjøset.
På Kalsa står de gamle redskapene på rekke og rad og minner om svunne tider, og er du riktig heldig, kan plutselig Brynhild vise seg bak plogen.
– Nå står sauefjøset for tur. Tanken er at det skal bli kjøkken med strøm og vann. Det vil lette arbeidet i såmmårfjøset der vi planlegger å servere lokalmat til selskaper. Og hvem vet, kanskje blir det både quiz-kvelder og andre arrangementer etter hvert. Vi har plass til 50 gjester, så nå gleder vi oss til sommeren, avslutter paret på Kalsa midt i blomsterhavet av løvetann på bakken nedenfor såmmårfjøset.
Historien om Brynhild og menneskene som har satt personlige avtrykk på Kalsa, kan du lese mere om her:
