Snøen dekker bakken og lysene er tent når vi kommer til kirka denne desemberkvelden.

Tekst og foto: Nina Konow

Menighetsrådet har invitert til førjulssang og gløgg. Det lukter godt når vi kommer innafor døra, og vi får en varm kopp i hånda og ei salmebok til sangen. 

Fremme i koret står juletreet pynta med lys, hjerter og glitter. Der sitter også kjente fjes. Organisten  Alf Hulbækmo ved pianoet, Gunnar Borgos med fiolinen og Jan Sødal bak celloen. De leder oss gjennom  kjente og kjære julesanger. Noen nyere, noen riktig gamle og noen sjeldne.

Musikken 1. Foto Nina Konow

Jan Sødal, Gunnar Borgos og Alf Hulbækmo i samspill.

Å synge julen inn er som å børste støv av gamle minner. Sangene  gjentas år etter år, og blir til tradisjon. Mange er sunget ved julefeiring i kirka, og i generasjoner på juletrefester i Brekken, Aursund og Feragen. Det har vært runde på runde med juletregang, med mange vers som i en historiefortelling. 

Denne kvelden synger vi også de nyere sangskattene. «Nordnorsk julesalme», «Tenn lys» og «I en natt». «Nå har vi vaska golvet» var litt for tidlig, syntes noen, men herlig var det å få synge denne kloke og varme teksten til Alf Prøysen. Tenk å få juleevangeliet formidlet på denne måten. 

Alf Hulbækmo tar oss med inn i historiene til salmene.

Hvem skulle tro at «Nå er den hellige time» fikk norsk tekst på et kontor i regjeringskvartalet 17.mai i 1992? Og at Bjørn Eidsvåg syntes jula var blitt så kommersiell, at han demonstrativt gikk på hotellrommet og skrev «I en natt så kald og klar». At «Mitt hjerte alltid vanker» er den salmen som oftest fremføres med ulike arrangementer på julekonserter i landet vårt, og at «Glade jul» første gang ble fremført i en kirke i Østerrike (Stille nacht), og at salmegjendikteren  og dansken Landstad gav oss vår tekst. 

Lysgloben.. Foto Nina Konow

Alf Hulbækmo tar oss med inn i historiene til salmene. Han leser fra «Stevnemøte med Salmeboka», en bok som forteller historien til hver salme.

En artig og overraskende versjon av «Et barn er født i Bethlehem» fikk vi når Alf dro frem trekkspillet og spilte en alternativ melodi fra Vågå. En reinlender måtte det være. Den skulle vi gjerne ønsket oss i Brekken kirke en senere gang, og gjerne som allsang.

Vi var 20-25 stykker som deltok i sangen. Stemmene ble kvesset og finslipt, og gjort klar til julehøytiden som snart er her. De to strykerne dro buen og organisten lot fingrene traktere både piano og trekkspill. Så dyktige musikere, og attpåtil lokal. Vi lar gjerne kvelden  bli en tradisjon i Brekken før jul.