Femundsmarka – til nytte og glede i generasjoner

Sammen med verneområder på svensk side av grensa, utgjør Femundsmarka nasjonalpark et av de største sammenhengende villmarksområdene sør i Skandinavia.

Tekst: Sindre Kolstad Valan, nasjonalparkforvalter
Layout: Elisabeth Larsdatter Bakke Skott

Nasjonalparken er preget av villmark, men er samtidig rik på kulturminner. De eldste kulturminnene stammer fra yngre steinalder, og kan ses i form av steinalderbosettinger og dyregraver. I nyere tid har Røros Kobberverk satt sine spor gjennom hogst og kullbrenning, damanlegg, tømmerrenner og fløtningsbuer. 

I tillegg er området viktig for den sørsamiske reindrifta. Samene har knyttet tradisjoner og tro til steder i nasjonalparken, uten å etterlate seg store spor i terrenget. Noe av det som er oppdaget er gamle boplasser med gammetufter, ulike oppbevaringssteder og samleplasser for rein.

Saanti sijte og Gåebrien sijte er de samiske reinbeitedistriktene som har beiteområder nord i Femundsmarka, mens Svahken sijte har beite i sør.

Natur og landskap
Femundsmarka har en variert natur, noe som gir opphav til en rekke arter. De tørre, krokete furuene huser et mangfold av insekter og lav. En av de mest spesielle er ulvelaven, som regnes for å være en sårbar art på den norske rødlista. 

Langs vassdragene kan man se spor etter oter og bever, og nord i Femundsmarka lever en liten moskusstamme.

Da isen trakk seg tilbake for ti tusen år siden, formet den et øde landskap med et hav av blokkmark. Landskapet har nesten ikke har forandret seg siden den gang, og preges av avrundede former og lange, slake linjer i terrenget. 

Samtidig finnes det høye fjelltopper i området, med god utsikt over Femundsmarka og grenselandet mot Sverige. Den høyeste fjelltoppen er Storviglen med sine 1561 moh.

Storvigelen ruver stolt over setra Ljøsnåvollen.
Foto: Jo Inge Melien

Vannkraftutbygging i Femundsmarka.
På 1950-tallet var det tre svenske- og et norsk selskap som la planer for vannkraftutbygging i Femunden og Rogen. Utbyggingen ville kreve en betydelig reguleringshøyde og et slikt inngrep ville gi store konsekvenser for natur og fiske. Konklusjonen ble likevel at verdien av vannkraften var større enn verdien av naturen, og NVE godkjente derfor forslaget om vannkraftutbygging.

På nære nippet.
I 1966 leverte 15 nasjonale organisasjoner med Naturvernforbundet i spissen, en henvendelse til Stortinget om at Femundsmarka måtte reddes fra vannkraftutbygging. Etter intenst motstandsarbeid fikk de gjennomslag i saken, og i 1969 avslo Industridepartementet søknaden om konsesjon for utbygging. Med èn stemmes overvekt, vedtok Stortinget at Femundvassdraget ikke skulle bygges ut, og dagen etter ble vassdraget varig vernet.

En kan bare undre seg- hvordan hadde Femundsmarka sett ut dersom vannkraftutbygginga hadde blitt godkjent?
Foto: Sindre Kolstad Valan

Etableringen av nasjonalparken
I 1962 ble Norges første nasjonalpark, Rondane, opprettet. Deretter fulgte Børgefjell i 1963. Samtidig la Statens Naturvernråd fram en landsplan for nasjonalparker. Den omfattet 16 områder, blant dem Femundsmarka. I 1967 sluttet Stortinget seg til planen, og Femundsmarka nasjonalpark ble etablert i 1971. Nasjonalparken ble utvidet i 2003, med et vernet areal på 573 km².

Sporløs ferdsel
I en nasjonalpark skal naturen få utvikle seg uten inngrep fra mennesker. Dette skal sikre areal for arter som trenger store leveområder, og man kan se at mange rødlistede arter har tilhold her. 

I Femundsmarka nasjonalpark er det mange besøkende, selv om utviklingen har vært ganske stabil. Naturen her er sårbar og trenger mye tid på å hente seg inn igjen, og flere steder bærer preg av mye bruk. For at vi og de som kommer etter oss skal få oppleve urørt natur, er det derfor veldig viktig å ferdes så sporløst som mulig. 

Fiskere i Røa, avbildet 1932. Noen ganger må det klestørk til!
Foto: Norsk skogmuseum

Allemannsretten gir oss mulighet til å ferdes fritt. Samtidig plikter vi å opptre hensynsfullt, slik at dyr og planter ikke blir skadet eller forstyrret. Mange er ikke klar over at det ikke er tillatt å hogge trær og større greiner til ved i Femundsmarka. Når du skal fyre opp et bål i nasjonalparken er det kun lov til å ta små kvister, først og fremst de du finner på bakken. Husk, du skal forlate naturen slik du selv vil finne den.

50 år som nasjonalpark
I 2021 feiret nasjonalparken 50 år, og jubileet ble markert med en rekke arrangementer. Et av arrangementene var en en guidet tur til tømmerrennene
i Langtjønna landskapsvernområde.

Vassdragene ble bundet sammen med tømmerrenner omkring år 1750,
og fortsatt kan du se disse mellom Femunden og Feragen.
Foto: Elisabeth Larsdatter Bakke Skott

I tillegg åpnet Malmveien, ei historisk vandrerute fra Røros til Femundsmarka. Historiske vandreruter er et samarbeid mellom DNT og Riksantikvaren, som gjør gamle ferdselsveier bedre kjent. Malmveien er en tur på tre dagsetapper, omtrent 15 km per dag. Vandreruta ligger innenfor Cirkumferensen til kobberverket på Røros – en del av Unescos verdensarv.

Det er satt opp 20 vippeskilt
som gir deg spennende informasjonunderveis på Malmveien.
Foto: Sindre Kolstad Valan

På fotturen ser man et spekter av kulturminner fra gruvedrift, malmtransport og tømmerfløting, i tillegg til reindrift og seterdrift.

Underveis kan du finne overnatting på Marenvollen og Fjølburøsta. Fjølburøsta er ei  gammel seter under Mikkjelsgården i Feragen, som nylig ble åpnet som selvbetjeningshytte.

Fjølburøsta har fulgt Mikkjelsgården siden 1723.
Foto: Aase Digre

Kilder:
www.femundsmarkanasjonalpark.no
“Vannkraft og vern” av Ragnar Vik.
Artikkel i “Sommer i fjellregionen” av Marit Arnesen
Rørosboka bind 3, av Jon O. Indset, Oliver Moen og Olav Kvikne