HOLDT FLAMMEN BRENNENDE: Disse fire damene har vært med i Brekken husmorlag lenge, og de var med fra starten da tombolaen og kaffesalg så dagens lys på martnan i 1976. Fra venstre Inger Ann Dahl og Astrid Karin Strickert, sittende Inger Marie Frostvoll go Gyda Sjøvold. Foto: Marit Manfredsdotter.
Det er kaldt. Akkurat så kaldt som det bare kan bli en dag i februar på Røros. I Bekholdtgården i Bergmannsgata har Brekkjerringan installert seg i andre etasje med lodd, kinnbytter, håndarbeid fra golv til tak, skuffkake, kaffekjel og vaffelrøre. Året er 1976 og markerer starten på en tradisjon som skal ende som en egen institusjon.
Tekst og foto: Marit Manfredsdotter
Kvelden før, i Brekken, er Olav Tamnes´ Dodge fra 1967 blitt fullastet, og når Helga Borgos er ferdig med fjøsstellet, setter Gyda Sjøvold seg bak rattet på lastebilen og kjører av gårde mot bergstaden med Brekkjerringer, kopper, kar og tombola-gevinster på lasset.
Husmorlaget i Brekken hadde høsten før fått en forespørsel fra martnaskomiteen om de ikke kunne tenke seg å komme til martnan med tombola fordi den tradisjonen nesten hadde gått i glemmeboka. Nå var de på vei.
PREMIERETUR: I en 1967 Dodge dro Brekkjerringan til martnan i 1976. Med på lasset hadde de langbordplater, bordknakker, rørstoler, store kaffekjeler, kokeplate, kjøkkenutstyr, gevinster, vaffelrøre, skuffkake og en transistorradio. Bakerst fra venstre Helga Borgos og Bjørg Tamnes. Lengst foran Borgny Sjøvoll. Foto: Astrid Karin Strickert
Inntektskilde for hele bygda
Denne turen i Dodgen skulle bli den første i en lang rekke for Brekkjerringan, og tombolaen skulle vise seg å bli en svært viktig inntektskilde for Brekken husmorlag. Minnene fra den tida er mange, og allerede det første året i Bekholdtgården, ble suksessen et faktum. Men dette året kan være det siste året for Brekkjerringan på Martnan.
BEKHOLDTGÅRDEN I BERGMANNSGATA: I andre etasje på dette huset startet et eventyr som endte som en egen institusjon. Foto: Iver Olsen, Rørosmuseets samlinger
Inger Marie Frostvoll var en av damene som var med den gangen, og hun forteller om ei tid som flommet over av samhold, dugnadsinnsats og glede.
– Dette var en fenomenal oppgave, men samholdet og engasjementet var like stort. Den gangen var det helt andre ting vi hadde med til tombolaen. Vi sydde for eksempel nattdrakter til ungene og putetrekk. Da, på midten av 1970-tallet, var det billigere å kjøpe stoff å sy sjøl enn å kjøpe ferdigprodusert.
Kunnskap som går i arv
Hun forteller om ei tid der de som var yngst ble opplært av de eldre mer erfarne kvinnene.
– Da jeg ble med i Brekken husmorlag, var det mange flinke damer der. Her fikk vi god opplæring. Og når barna var ferdige på skolen, kom de innom. Her samlet vi flere generasjoner på et sted, og kunnskapen har gått i arv siden den gang.
For husmorlaget ble tombolaen den viktigste inntektskilden.
STARTEN PÅ EVENTYRET: Gevinster til tombolaen i Bekholdtgården i 1976 utstilt over vegger og bord. En ung Ola Sødal med Brekkhuva kaster et blikk på kinnbytta som Margit Møller står bak. Foto: Astrid Karin Strickert
– Men vi har aldri brukt penger på oss sjøl. Vi har gitt bort pengene til det som har vært viktig for bygda, sier Frostvoll stille der hun sitter ved symaskina.
Vel 1,8 millioner kroner
Flinke hender har i perioden 1981 til 2022 samlet inn ikke mindre enn imponerende 1.821.600 kroner som har kommet bygda til gode.
– Kirka, idrettslaget og speiderne. Vi har delt overskuddet med alle, sier Frostvoll.
I desember i år fyller Brekken husmorlag 90 år, og arbeidet med en jubileumsberetning er i full gang, der flere opplysninger rundt foreningas innsats for bygda vil bli presentert.
Fra midten av 1980-tallet har Brekkjerringan hatt sin faste plass i andre etasje på Sangerhuset. Mellom 1982 og 1984 var de innlosjert i Rørosheimen. Det er ikke å forundres over at minnene fra disse åra er mange.
KJØKKENKROKEN PÅ RØROSHEIMEN: F.v. Kai Holmberg og mormor Astrid Tamnes, Ingeborg Feragen og Ragna Strickert på Rørosheimen der Brekken husmorlag holdt til fra 1982 til 1984. Vaffelrøre og hyllkake i lange rader var faste innslag under Rørosmartnan allerede den gang. I denne perioden tok Brekken husmorlag navnet Brekkjerringan. Foto: Astrid Karin Strickert
– Jeg minnes at vi laget vaffelrøre av 30 liter melk hver dag i martnan i mange år, sier Inger Marie Frostvoll.
I disse åra var det så mye folk på Røros at serveringsstedene hadde problemer med å dekke behovet for kaffeservering. Slik er det ikke lenger.
Flammene slo ut fra ovnsrøret
Et minne som har etset seg fast er fra det første året i Bekholdtgårdens andre etasje.
– Det kom så mye folk til oss at golvet sviktet. Det eneste faste inventaret i rommet var en gammel vedovn. Og kaldt som det var ute, fyrte vi for konge og fedreland. Plutselig så vi flammene som skjøt ut fra røret på ovnen. Røret hadde løsnet fra veggen fordi golvet sviktet.
I første etasje der Røros Sangforening var innlosjert, ble det fart under føttene på folket som trodde taket holdt på å gi etter.
– Men med noen støtter til hjelp, ble golvet rettet opp igjen. Da ovnsrøret kom på plass, kunne tombolaen fortsette, forteller Frostvoll videre.
Det ble bare med dette året i Bekholdtgården.
Året etter inntok dugnadsgjengen fra Brekken andre etasje i Sangerhuset. Her ble de i perioden 1977-1981.
MATERIALBANKEN: Hvor mange meter tråd Brekkjerringan har brukt i løpet av de 45 åra som de har vært på martnan med sin tombola er uvisst. Men det som er sant og visst er at Brekken husmorlag har samlet inn rundt 1,8 millioner kroner til formål for bygdas beste. Foto: Marit Manfredsdotter
Også hit var de nødt til å frakte med seg bord, stoler, kaffekjeler og kjøkkenutstyr. De hadde til og med med seg golvtepper og gardiner for at de som kom på besøk skulle føle seg som hjemme. På det meste ble det produsert 3.500 gevinster til tombolaen i løpet av ett år.
Skinnet fra Brekkjerringan
Og har du kjørt gjennom Brekken en mørk januardag og sett flittighetens lampe skinne gjennom vinduene på forsamlingslokalet Bjørkly, da har du sett skinnet fra Brekkjerringan.
STOR INNSATS: Guri Punde Moen har lagt ned mange timer ved symaskina sammen med de andre Brekkjerringan. Med nål og tråd har de tryllet fram millioner til bygda. Foto: Marit Manfredsdotter
Med et kort opphold i Rørosheimen på 1980-tallet, har Brekkjerringan hatt sin faste plass i Sangerhuset.
– Du hører musikken fra martnasdansen nede, og mer martnasstemning enn det blir det neppe, sier Brekkjerringan som denne dagen er samlet på Bjørkly for den siste store dugnadsinnsatsen.
En æra går mot slutten
Og får du anledning til å besøke dem i år, er du heldig. Dette kan bli det siste året. Etter 90 års intenst foreningsliv, diskuteres framtida til Bekken husmorlag. Velger de å legge ned vandringsstaven, er en æra definitivt over.
– Det er vanskelig med rekrutteringa. Folk prioriterer annerledes i dag. Før i tida gikk vi gladelig på dugnad når vi hadde litt fritid. Slik er det ikke lenger. Vi som fortsatt holder på, er godt oppe i åra, sier Frostvoll, klipper av tråden og legger sitteunderlaget av ull på bordet like ved symaskina.
Men uansett hva ei ny tid vil komme med, kan ingen ta fra Brekken husmorlag deres pågangsmot og formidable innsats.
Brekkjerringan vil bli husket i lange tider, og den institusjonen disse kvinnene representerer, kan vi andre bare ydmykt imponeres av.
GJENBRUK: I midten av 1970-tallet kjøpte Brekken husmorlag inn store stuver bomullsstoff fra Krogs Uldvarefabrik på Røros som de sydde putetrekk, barnetøy, kjøkkenforklær og nattkjoler av. I dag blir det laget sitteunderlag, puter og pledd av restematerialer fra Røros Tweed i vakre ullstoffer. Foto: Marit Manfredsdotter
PÅ REKKE OG RAD: Taktfast, med en dyp tone, gir symaskinenes umisskjennelige klang lyd til fliden som sprer seg i lokalet der Brekkjerringan er samlet for årets store maratondugnad. I forgrunnen Gunn Berit Dahl og Gunhild Tamnes like bak. Foto: Marit Manfredsdotter
EN KORT PUST I BAKKEN: Brekkjerringan sitter ikke lenge rundt matbordet. Til det er arbeidsdagen altfor kort hvis det skal få ordnet alle gevinster til årets tombola. Foto: Marit Manfredsdotter
HÅNDSØM: Det eneste du kan være sikker på er at de fleste av tingene som Brekkjerringan leverer til tombolaen på Sangerhuset er skapt med stødig hånd og kunnskap gjennom lange tradisjoner. Foto: Marit Manfredsdotter
