Gårdsauksjoner vekker følelser. Noen synes det er sørgelig at ting som har tilhørt en gammel gård gjennom generasjoner blir spredt for alle vinder. Andre setter pris på at gjenstandene får nye eiere, og kjøperne er takknemlige over sine funn.
Tekst og foto: Marit Manfredsdotter
Lørdag slynget bilkøen seg langt inn i den vesle bygda Feragen. Målet for de aller fleste var Jonasgården. Denne dagen skulle nemlig løsøret på den gamle gården auksjoneres bort. Ute på tunet og i uthusene var et vell av gjenstander stilt ut – alt fra redskaper og verktøy til større maskiner, møbler, kjøkkenutstyr, tekstiler, saueskinn, glass, et helt komplett snekkerverksted, fiskegarn, lamper, kister, melkespann, krakker og porselen for å nevne noe.
Med klubba i hånda og et våkent blikk, satte auksjonarius Ola Rye i gang budrunden på annonsert klokkeslett. 500 slag og sju timer senere ble det siste objektet klubbet.
RINGREV: Auksjonarius Ola Rye svingte klubba med stø hånd. Her for en brødkurv på stett datert så tidlig som 1722. Et vakkert og sjeldent stykke arbeid.
Verdens mest berømte auksjon
Auksjonen i Backhorva – kjent fra Astrid Lindgrens bøker om Emil i Lønneberga – er kanskje historiens mest kjente offentlige budgivning. Der går Bulten i Bo i vranglås og tar til nevene, Emil kjøper høna Halt-Lotta for 25 øre, og den røde fløyelsesken ble en vakker gave til lillesøstera Ida. Auksjoner har alltid vært folkeforlystelse – før som nå.
Auksjonshus i Europa har lange tradisjoner. Stockholms Auktionsverk er verdens eldste og ble grunnlagt i 1674. Verdens dyreste auksjonsobjekt er maleriet Salvator Mundi av Leonardo da Vinci, som ble solgt hos Christie’s i New York i 2017 for svimlende 450,3 millioner dollar – over 4,3 milliarder norske kroner.
Prisene i Feragen var ikke fullt så høye, men en gammel bergmannslampe fra Skanckesmia gikk for 10.600 kroner, et par eldre bukseseler ble klubbet for 8.800 kroner og et komplett verksted for 16.500 kroner. Det eldste objektet på gårdsauksjonen var en «kjerringkjeft» datert til 1638. Feragen Bygdalag hadde gjort alt klart for en flott dag i fjellbygda – sammen med Ola Rye og hans eminente stab.
Men ikke alt kan prises for penger. For noen vekker en porselenbolle med blå dekor minner om bestemorens rabarbragrøt, et heklet teppe gjør suksess som duk på sensommerens krepselag. Auksjon er i aller høyeste grad gjenbruk, godt for både miljø og ressursbruk.
LIV OG RØRE: Gårdstunet var fullt, og budene gjallet mellom klubbeslagene. Mitt i folkevrimmelen sto auksjonarius Ola Rye med sin gedigne kunnskap fra mange år i auksjonsbransjen.
UTSØKT HÅNDVERK: Nydelige detaljer, god stand, og høy kvalitet oppsummerer gårdsauksjonen i Feragen denne sommeren.
FAMILIEBEDRIFT: I sekretariatet hadde Ola Ryes kone Britt og broren Arve hendene fulle.
Rokokkosnekkerens arv
Blant objektene fantes flere vakre skap. To skilte seg spesielt ut. Det ene var et lite blått veggskap, datert 1795, med originalmaling signert maleren Liljedal fra Gästrikland i Sverige. For arbeidet fikk han sannsynligvis kost og losji. Om skapet opprinnelig stammer fra gården er usikkert. Kanskje ble det kjøpt på en annen auksjon eller fulgte med noen som flyttet til gården for lenge siden. Mulighetene er mange.
Det andre skapet – selve auksjonens smykke – var også en skjønnhet fra 1700-tallet. I hvert fall døren, med vakre treskjæringer som med stor sannsynlighet er laget av treskjæreren Jöns Ljungberg (1736–1818) fra Ljungdalen. Han regnes som mannen som brakte rokokkoen til Røros-traktene.
I 2018 intervjuet undertegnede museumsleder Ola Hanneryd ved Härjedalens Fjällmuseum om nettopp Jöns Ljungberg og hans håndverk. (Lenke nederst i saken.)
For «sak-leteren» er auksjon en skattejakt på høyt nivå. Kunnskap er makt, her som på alle andre felt. En auksjon, og spesielt en gårdsauksjon ute i distriktene, er også en arena for å lære mer om tingenes bruksområder, historie og opprinnelse, på fagspråket kalt proveniens. Du kan sanse de mange hendene som gjennom et langt liv har brukt en slitt trebolle i den silkemyke overflaten. Alle vakre detaljene på bruksgjenstander blir beviset for både kjærlighet og skikkelighet med tollekniv, strikkepinner, malerkost og synål.
AUKSJONENS SMYKKE: Rolf Andre Svendsen sikret seg det gamle skapet (datert til sirka 1780) med de vakre utskjæringene, med stor sikkerhet utført av mesteren Jöns Ljungberg fra Härjedalen.
TRESKJÆRERENS ARV: Døren på dette skapet er trolig laget av Jöns Ljungberg, kjent for å ha tatt rokokkoen til Røros-regionen, og for å være mannen som har skapt utsmykkingen på Peder Hjorts gravkapell på Røros.
DETALJER: Krona er et kjennetegn på Jöns Ljungbergs trearbeid.
Rikdom i hver gjenstand
Nå har stillheten igjen senket seg over Jonasgården. Oppkjøpere og bygdefolk har rest hjem igjen. Men minnene om livet på gården lever videre – i hver gjenstand som fikk være med hjem til nye eiere.
De som tok turen denne solfylte dagen fikk ikke bare et godt kjøp eller en stor dose auksjonsstemning, de fikk et glimt av selve livet slik det er levd på gårdene i fjellregionen i generasjoner. I hver ting kan man ane slit og nøysomhet, men også rikdom. En rikdom i form av kunnskap – videreført fra generasjon til generasjon. Enten det gjelder brødbakst eller fiske, byggeskikk eller håndverkstradisjoner – og ikke minst, visdommen om veden og dens betydning på kalde vinterkvelder, med kubikkmeter på kubikkmeter nøysomt stablet i uthus og vedskjul.
FRA 1795: Det blå veggskapet med vakker rosemaling gikk for 9.200 kroner.
ET STYKKE KULTURHISTORIE: Originalmaling fra 1700-tallet.
VIP-PLASS: Rolf Feragen og Mari Eggen fra Feragen Bygdalag hadde god oversikt.
POPULÆRT: Sponkorger og gamle bruksgjenstander i tre var populære blant de frammøtte.
BRUDEKISTE: Den gamle kista i sort med årstall og initialer var en av de flotteste på auksjonen, og her fantes det mange av denne varen.
BONDEROMANTIKK PÅ REKKE OG RAD: Alt godt bevart med tydelig historisk preg.
SIKKRET SEG ET KLENODIUM: Oddny Feragen med en bok som tilhørte hennes tippoldemor Johanna Bakken: – Det føles veldig fint å ta den med hjem. Jeg skal lese den i kveld.
EN EPOKE ER OVER: Ola Rye har stått støtt i front i en årrekke.
Etter auksjonen, som planlegges på Tolga i oktober, er det slutt. Familiebedriften legges ned.
