Erik Kokkvoll voks opp med slekt fra Aursunda og hytte i Ridalen, og han fikk tidlig høre historier om Hans Morten Brynhildsvoll, kalt Kalsa-Morten.  På Kokkvolls initiativ ble det samling på Storelvavollen sist lørdag, hvor cirka 70 personer møtte opp og fikk høre om denne særegne mannen. 

Erik Kokkvoll deler ut lokale gevinster. Fisk fra Ridala.
På bilde sammen med Tove Iren Gløtheim Ryttervoll.

Anna Sofie Ryttervoll, den eldste på Kalsa i dag, kunne fortelle om en samfunnsengasjert mann som hadde mye på hjertet og som likte å fortelle.

– Jeg var ung og hadde ikke tid til å høre på alt, men han var flink til å skrive ned, og mye av det kjenner jeg igjen, sier hun.

Hun beskriver videre en tålmodig og nøysom mann. Han kastet ikke mye, men lappet sammen og reparerte det meste. Han var ingen finsnekker, men spikket trefotinger, auser og einerkroker. På vollen sørget han for at det alltid var ved, vann og mat inne.

– Han var ikke spesielt opptatt av gårdsarbeidet, og lot kona Gjertrud og drengene styre med jord og dyr. Han åndet for fiske og snurrufangst. Han levde på fisk. «Han åt’n hel og bena gikk ut munnvika te begge sider. Det huske je godt» forteller Anna Sofie Ryttervoll videre. 

Anna Sofie Ryttervoll tar imot på trappa til Gammelsetra.

Hans Vintervold og Tove Iren Gløtheim Ryttervoll klare for lokal historieformidling og setermat.

Hans Vintervold var hver sommer tre uker i Valsetlia innafor Storelvavollen. Kalsa-Morten viste Vintervold fiskevann og molteplasser. Han tok med ungryssen innover Tjerrålia, og de landdrog oter på tjønnene mot Fjellsjøen.

– Det var bare å henge på. Det gikk like fort opp, som ned bakkene», forteller Vintervold.

Andre ærender på Storelvavollen kunne være å hente mjølk, eller å ringe til kjæresten.

Kalsa-Morten hadde nemlig telefon oppkoblet på setra. Vintervold minnes en spennende og mystisk kar, som gikk i støvler og hadde hatt.

– Han var opptatt av huldra og de underjordiske, småfolket, og vi fikk aldri tømme varmt vann på bakken, sier Vintervold.

Vi kunne hørt lenge på Anders Sakrisvoll. Makalaust hva han kan.

Lokalhistoriker Anders Sakrisvoll har god oversikt. Han har gjort et grundig arbeid og kan fortelle mye og mangt om Kalsa-Mortens liv.

– Han var en framifrå samfunnskar, men tilførte nok mindre til gården. Kalsa-Morten drev med oppkjøp av rein, og kjørte lass til Rørosmartnan. Han solgte både rype, hare og skinn, sier Sakrisvoll.

Kalsa-Morten engasjerte seg lokalt, og var allerede som 20-åring med og sørget for tomt til Aursund ungdomslokale. Han satt i herredsstyret og ledet snøbillaget. Etter krigen ble han gjenvalgt som kasserer for Aursund sanitetsforening, på livstid. Han avsluttet i 1960. Da var han 71 år.

Kalsa-Morten var sosial og likte besøk. Magne Strickert husker turer med bestefar til hytta. Lange turer på ski fra Brekken, over Tuvslettet og hele den lange Rien. Når karene møttes, kunne det bli en dram eller to, og mye spennende å høre for en ung gutt. 

Det var høstlig værdrag, men god stemning på Storelvavollen. Inge Godtland og Helge Solsten spilte lokale leker, og Kalsa-folket med venner serverte skjørost, rømme og spekemat. Vi trakk inn i varme seterstuer og fikk en god prat rundt bordet med kaffe og hyllkake til slutt. Framifrå vart det.

 Husfrua Anna Sofie Ryttervoll delte egne minner om Kalsa-Morten.