Tidligere var fisking med garn vinterstid viktig for matauk. I dag er det få som setter isgarn, og mange er usikre på hvordan det hele gjøres.
Tekst og foto: Elisabeth Larsdatter Bakke Skott
Bildebehandling: Kari Sivertsen Haugen
Så snart isen er trygg, kan en sette i gang.
Å sette isgarn blir ofte gjort så snart isen har lagt seg og er trygg å ferdes på. På mange vann vil det være mulig på allerede på november eller desember, men i år la isen seg sent mange steder.
– Isen på Feragssjøen la seg først natt til 31. desember. Helga etter var den bare 4 cm, så da var det ikke mulig å legge isgarn. Derfor måtte vi vente helt til den 9. januar før vi kunne komme i gang, forteller Eilin Therese Feragen.
Isgarn blir gjerne lagt så tidlig som mulig etter at isen har blitt trygg. Det er nemlig en fordel at isen ikke er altfor tjukk når man skal få ut garna. Samtidig er det gjerne på denne tida av året at siken har gangstid, og da er det mer fart i den. Det betyr større muligheter for bra fangst.
– Siken vi har fått nå er tydeligvis ferdig med å gyte, så slik sett er vi for sent ute. Men det har rett og slett ikke vært muligheter tidligere på Feragssjøen i år, legger Eilin til.
Enkel fiskemåte med lite nødvendig utstyr.
Å legge isgarn er forholdsvis enkelt og krever lite utstyr. Har du lyst til å prøve, trenger du egentlig ikke stort mer enn garn, tau, ei lang trelist, noen plankebiter, et isborr og ei øks.
Du begynner med å lage et hull i isen, på ca 1 * 1 meter. Til dette kan det være veldig kjekt med ei motorsag, men det fungerer også fint med øks når ikke isen er for tjukk. Dette hullet trenger litt størrelse for å få garnet ned i vannet uten at det henger seg fast.
Gunnar Kirkbakk lager hull i isen der garnet skal settes ut. Deretter tar du ei lang trelist, med et langt tau i den ene enden. Tauet må være litt lenger enn lengden på garnet du skal sette ut. Trelista stikker du ned i hullet, og sender utover i den retningen du vil at garnet skal ligge.
For å få sendt trelista videre under isen, borer du flere hull med jevne mellomrom. Ved å stikke en planke med en spiker i enden, eller en kvist med y-form foran ned i hullene, får du forsiktig ført lista lenger og lenger utover.
Rolf L. Feragen lirker trelista videre under isen ved hjelp av en plankebit. Det er viktig at hullene ikke er for langt fra hverandre, slik at du får tak i trelista lenger ut.
Når trelista har kommet langt nok ut, lages det et nytt hull på 1 * 1 meter. Her får du dratt opp igjen trelista og løsnet tauet. Nå ligger det altså et tau under isen, som blir brukt til å dra ut garnet.
Nå er det klart for å dra ut garnet. Tauet ligger under isen, og en person har kontroll på hver sin ende. Det er viktig at avstanden mellom dem er litt lenger enn den totale lengden på garnet. Personen som holder tauenden nærmest land, knytter fast et garn i tauet. Deretter kan den som står og holder den ytterste tauenden begynne å dra, rolig og forsiktig så ikke garnet henger seg fast i iskanten.
Yngste deltaker, Johannes Tamnes Feragen, godt kledd i pappas arbeidsjakke. En nødvendighet når man fisker i 15 minusgrader og sur vind.
Etter å ha dratt ut garnet, festes tauendene i begge sider slik at garnet holder seg der det skal. For å forhindre at de to store hullene fryser igjen så mye, kan det være en fordel å dekke dem med ei plate og snø som isolerer. Så er det bare å vente.
Tid for å sjekke fangsten
I Feragssjøen er det en forholdsvis stor bestand med sik. Sik er en art med store variasjoner, både i utseende, gytetid og gytested. Gytetida varierer fra vassdrag til vassdrag, og mellom ulike bestander i samme vassdrag. Vanligvis gyter den i oktober-november, men det finnes sik som gyter senere på vinteren og om våren.
Sik gyter ofte i rennende vann, men det finnes også bestander som gyter på grunna i innsjøer. Det gjelder å finne riktig plassering når man setter garn, og i tillegg må man vurdere maskestørrelsen på garnet man bruker.
– Jeg og Rolf har et garn hver, og bytter på å vekke, forteller Eilin. Jeg og Gunnar mager opp siken og tørker den til hundene. Men det blir spennende å se om vi får aure også.
I 2019 fikk de ei aure på 5,5 kg i Feragssjøen. Det var også på garn, men om høsten før isen la seg.
Eilin fjerner snøen på plata som dekker hullet i isen. En av utfordringene med isgarn, er at garnet kan flyte opp og fryse fast på undersida av isen. Derfor er det en fordel å henge på noe tungt som gjør at det ikke flyter opp så lett. Det er også viktig å fjerne is som fester seg fast i garnet. Isen er lett og flyter opp, og kan bidra til at garnet fryser fast.
Det er lurt å fjerne isbitene før garnet trekkes opp, så slipper man at de fester seg i garnet.
Etter å ha løsnet tauet som holder garnet fast, er det bare å begynne å dra. Eilin løsner fisken fortløpende, slik at de kan sette ut igjen garnet med en gang etterpå.
Det ble flest sik denne gangen, men et par aurer gikk også i garnet.
Ei fin aure sørget for ekstra arbeid.
En av ulempene med isgarn er definitivt temperaturen. Det er kaldt å holde på, spesielt når en må ta av vottene for å få fisken ut av garnet.
– Dette er det negative med å få aure i garnet, sier Gunnar mens han strever med å få løsnet flokene som aura har ordnet til.
– Den lager mye mer floker enn siken!
Ei fin aure på 940 gram ble dagens beste.
– Den gikk heldigvis i mitt garn og ikke i bror min sitt!, sier Eilin fornøyd.
Etter å ha tatt ut fisken, er det bare å trekke garnet ut igjen ved hjelp av tauet.
Eilins søster, Ane, har satt isgarn i Djupsjøen de to siste årene.
– Det var hun som gjorde at jeg fikk lyst til å prøve isgarn. Også er jeg så glad i å fiske, spesielt med garn. Det skal helst gjøres akkurat slik som jeg pleide å gjøre sammen med pappa, forteller Eilin.
Ane lærte å sette isgarn av faren deres for mange år siden. Han pleide å sette isgarn i Muggsjøen da han var ung, for der var det så fin sik.
Også Gunnar lærte å sette isgarn av sin far.
– Vi satte isgarn i Gjettjønna, for der la isen seg så tidlig.
I dag er det ikke mange som setter isgarn i distriktet, men noen holder tradisjonen i hevd. Kanskje er det nå noen flere som blir fristet til å prøve? Vi håper det.
Kanskje er det Johannes Tamnes Feragen som tar styringa på garnfisket om noen år?
Etter opphavet å regne, er det ikke umulig.
