Foto: Iver Olsen/Rørosmuseet

Ei spennende bygd med rik historie

På vestsida av Vigelen, ved innsjøen med samme navn, ligger bygda Feragen på 654 moh. I området rundt Feragssjøen er det flere kjente boplasser og fangstgraver fra yngre steinalder (4000-1800 f.Kr), som vitner om at stedets historie strekker seg langt bakover i tid.

I nyere tid har Feragen vært både bergplass og jordbruksbygd, og Kobberverkets innflytelse har satt sine spor også her. Allerede 25 år etter at kobberverket kom i gang på Røros, var store områder avskoga. Derfor ble det allerede på 1600-tallet bygd flere smeltehytter lenger unna gruvene, for å få lettere tilgang til skog. Det var enklere å frakte malmen til smelthyttene, enn det var å frakte køl til Røros. I Feragen ble det drevet smeltehytte fra 1661 til 1692. Mange av de som fikk seg arbeid i forbindelse med smeltehytta her, drev i tillegg gårdsbruk. De dyrka jord og skaffet seg haga’a på samme måte som på Røros, og også i Feragen ble veien gjennom gårdene kalt “Gata”. Flere av gårdene skal ha vært bygd i firkant og hadde innkjørselsport som gårdene på Røros. 

I 1820-årene ble det funnet krommalm i Feragsfjella, og det ble startet gruvedrift der. Utbyttet varierte, men gruvedrifta pågikk til 1880-tallet. Det meste av malmen ble fraktet til Leren Chromfabrikk i Trondheim. Før jernbanen kom i 1877, ble krommalmen fraktet hele den lange veien til Trondheim med hest. Med 1. verdenskrig økte etterspørselen etter krom til eksport, og gruvedrifta i Feragsfjella fikk en eventyrlig oppsving etter at det hadde vært stille i flere år. 

I Feragsfjella er sporene etter gruvedrifta mange, som her ved Skalgruva og Middagsmyra.
Foto: Elisabeth Larsdatter Bakke Skott

I tillegg til arbeid i gruvene, drev feragsingene som nevnt jordbruk. I 1849 ble det holdt krøttertelling i bygda, og da fantes det til sammen 15 hester, 96 storfe, 117 sauer  og 21 geiter fordelt på 11 gårder. Ved matrikuleringa i 1890 var det rydda 22 feragshaga’a fordelt på 13 bruk. Fôr- og beiteressursene i skog og mark ble godt utnyttet, og som ellers i Rørosdistriktet hadde flere av gårdene seter. På landsbasis har i dag de fleste gårdsbrukene sluttet med utmarksbeite, og setring er det bare noen ganske få som fortsatt holder i hevd. To av de gårdene som fremdeles flytter til seters om sommeren, finnes i Feragen. 

Fra Feragen er det fine jakt- og turmuligheter i Vigelen og Feragsfjella. I tillegg er det mange som velger bygda som utgangspunkt når de skal besøke Femundsmarka nasjonalpark. 

Følg med videre for å lese om noen av de arrangementene som Feragen har gjort seg kjent for de siste årene, og for å bli bedre kjent med noen av menneskene som bor her i dag. Inntil vi kommer tilbake med flere artikler fra Feragen, ønsker vi god fornøyelse med disse gamle flybildene fra Widerøe Flyveselskap.

Bildet til venstre viser veien som går rett gjennom bygda, med gårdene på hver side. På bildet i midten ser du gårdene Bakken, Kaspergården, Mikkelsgården, Ol’-Eriksgården og Bentgården. Bildet lengst til høyre viser Bentgården og Stor-Monsgården som er blant de eldste gårdene i Feragen. Her skimtes også lokalet Fjellvang, som den gang var gult.
Foto: Widerøe Flyveselskaps flyfoto / Nasjonalbiblioteket.

Kilder:
Rørosboka bind 3, av Jon O. Indset, Oliver Moen og Olav Kvikne.
På sta’a og uti markom, av Randi Borgos og Amund Spangen.
Kulturminneplan for Røros kommune fra 2020.
Wikipedia.

Mannen og myten Bakka-Lars

Les historien om mannen som i følge ham selv kunne han deltatt i tv-programmet Kvitt eller Dobbelt, i kategorien «Hvor er stoppekrana i hus på Røros?».